Betydningen av autentisitet i representasjonen av fortiden i digitale spill -En undersøkelse av autentisitet i Assassin’s Creed: Odyssey

Abstract

Denne studien undersøker rollen autentisitet har i digitale spill i møtet med en representasjon av fortiden, samt fremstiller fortiden på en måte som er tilpasset spilleren, og hva dette gjør for opplevelsen. Ved å gjenskape store og autentiske historiske spillverdener, tilbyr Assassin’s Creed-serien spillere muligheten til å utforske historie på en helt annen måte enn tradisjonelt. Studien, argumenterer for at autentisitet i motsetning til historisk nøyaktighet, i digitale spill i større grad bidrar til den bredere forståelsen av fortidens hendelser, som er noe utenfor spillerens livserfaringer.

Studien er en multimodal innholdsanalyse av representasjonen av antikkens Hellas i action-rollespillet Assassin’s Creed Odyssey (Ubisoft Québec, 2018), som foregår i antikkens Hellas under Peloponneskrigen ca. 431-422 f.Kr. Ut ifra metodologiske analysekategorier bearbeidet fra flere teoretiske og metodologiske innfallsvinkler, blant annet historiefaget, historiebruk og historiografi, autentisitet i relasjon til historie og opplevelse, historiespilldesign og spillteorier, og intermedialitetsteori, analyseres innholdet og spillformen for å beskrive hvordan utviklerne har forsøkt å lage en autentisk fremstilling av antikkens Hellas.

Funnene peker på at autentisitet er en opplevelse av et totalt inntrykk av det som representeres til spilleren virker kongruent eller samsvarende med spillerens forestillinger og forkunnskaper. Betydningen av dette er at utviklerne, så vel som spillerne tar utgangspunkt i spesifikke forestillinger eller mal om en historisk representasjon ved inntrykket av autentisitet. Måten vi forbruker og lærer historie på, har betydning for hva vi forventer av representasjonen, blant annet narrative trekk i fortellingen, historiske elementer, gjenkjennelige elementer på tvers av fiksjon og fakta. Til tross for en fiktiv fortelling i en historisk periode, er AC: Odyssey i stand til å representere fortiden på en måte som oppleves autentisk med tilstrekkelig historisk nøyaktighet. Spillets virtuelle egenskap i form av spilleragens, lyd, bilde, og dimensjon gir representasjonen en viss håndgripelighet, som gjør det mer troverdig. Undersøkelsen av en slik integrering av fiksjon, historie og virtualitet, forsøker å belyse hvordan og hvorfor Ubisoft velger å fokusere mer på autentisitet fremfor historisk nøyaktighet i måten representasjonen fremstiller fortiden, og hvordan dette kan påvirke opplevelsen av fortiden i spillform.

This study attempts to ascertain the role in which authenticity plays in digital games when met with a representation of the past, while also presenting the past in a way that suits the player, and how this affects the experience. The Assassin’s Creed series is a game franchise that offers players unique means of experiencing and exploring history, as opposed to more traditional means, by recreating large and authentic historical game worlds. In this study, I argue that authenticity, as opposed to historical accuracy, in digital games, contributes to the broader understanding of the past to a larger degree: An experience and understanding of something supposedly beyond the player’s own life experiences. The study is a multimodal content analysis of the representation of ancient Greece in the action roleplaying game, Assassin’s Creed Odyssey (Ubisoft Québec, 2018), set in ancient Greece during the Peloponnesian war ca. 431-422 BC. The study analyses the game’s contents and game form to ascertain how the developers approached an authentic representation. The analysis is conducted with methodological categories derived from several theoretical and methodological approaches – Mainly, history and historiography, authenticity in relation to history and experience, historical game design and game theory, and intermediality. Findings point to authenticity being dependent on several factors that elicit the total impression of what is represented seems congruent or consistent with a player’s imaginations, ideas, assumptions, and prior knowledge. The significance of this being that developers and players alike, gauge and evaluate a representation’s authenticity of a historical representation by merit of specific ideas and templates. How we consume and learn history, dictates what we might expect from a historical representation in terms of narrative elements, historical elements, and familiarity across fictions and facts. Despite fictional elements in a historical period, Despite a fictional narrative in a historical setting, AC: Odyssey manages to represent the past in way that feels authentic, yet sufficiently historically accurate. The games virtual abilities lends the representation a tangibility through player agency, sound, visuals, and dimensjons, that makes the representation more authentic. The study of such an integration of fiction and history may shed some light on how and why Ubisoft chooses to focus more on authenticity rather than historical accuracy in the way the representation presents the past, and how this may affect the experience of the past in game form.