| dc.description.abstract | At grensene mellom det private og det offentlige er mindre tydelige er verken en ny erkjennelse eller særlig omdiskutert, og grensene er forskjøvet ytterligere som følge av utviklingen av nettet. Grenseforskyvningen innebærer en dreining mot det private, subjektive og intime i kunsten, i litteraturen og i media. Den senmoderne tendensen til å framstille seg selv i litteratur er i norsk sammenheng blant annet representert ved forfattere som Dag Solstad, Tomas Espedal og Karl Ove Knausgård, og er karakterisert av en spenning mellom selvbiografiske elementer og fiksjon. Den selvbiografiske romanen, eller selvfiksjonen, medfører en framstilling og en iscenesettelse av et selv som et resultat av et bevisst sosialt selvspill, en performance. Slike tekster problematiserer forholdet mellom forfatteren bak verket og fortelleren i teksten idet disse bærer samme navn, og ligger i grenseland mellom det sanne og det fiktive, som innebærer en konstruksjon. All selvframstillende litteratur, ja, all selvframstilling overhodet, enten det er i romanen eller på Facebook, legge til rette for individets konstruksjon av seg selv.
I denne sammenhengen er jeg opptatt av hvordan identitetskonstruksjonen skapes i Linnéa Myhres tekster. Hun er mest kjent for bloggen Alt du vet er feil, men avsluttet bloggen og debuterte med dagbokromanen Evig søndag i 2012. To år senere kom brevromanen Kjære (2014). Myhre følger tendensen og skriver om seg selv, og utfordrer lesernes forhold til forfatteren og sjangerforventninger. Blogg-, dagbok- og brevsjangeren inviterer alle til selvframstilling og iscenesettelse idet de er dominert av en subjektiv henvendelse og et tekstlig jeg, og innebærer selvkonstruksjon. Myhre posisjonerer seg selv som en vittig stemme i det rosa blogguniverset og får tilnavnet ”sinnabloggeren”, men etter hvert blir det tydelig at hun lider av depresjon og spiseforstyrrelser og at hun er i ferd med å miste kontrollen både over seg selv og framstillingen. Romanene blir et forsøk på å gjenvinne grepet over konstruksjonen, og unnslippe blogg-uhyret. Myhres kjendisstatus skaper til tider store kontraster mellom det litterære og det medierte, og fører til at konstruksjonen blir mangesidig og paradoksal. Myhre representerer en generasjon som har vokst opp på Internett og i en medial virkelighet dominert av det tilsynelatende intime og autentiske, noe som skaper en refleksjon på den ene siden, og en ambivalens på den andre. Tekstene hennes er derfor et godt eksempel på selvkonstruksjonens muligheter og begrensninger. | nb_NO |
