Nynorsk som sidemål: rammer, innhold og læringsarbeid i undervisningen på ungdomstrinnet

Abstract

Avhandlingen undersøker rammevilkår, innhold og metoder i sidemålsundervisning fra et lærerperspektiv. Metoden som er brukt i avhandlingen er en kvantitativ spørreundersøkelse, og respondentene er norsklærere på ungdomstrinnet i Stavanger og Eigersund kommune. Problemstillingen er følgende: Hva er rammene, hva er faginnholdet og hvordan foregår læringsarbeidet i sidemålsundervisningen? Termen sidemål må i avhandlingen oppfattes synonymt med nynorsk. Det er ikke for å støtte opp om den feilaktige oppfatningen av at sidemål = nynorsk, men for å poengtere at det faktisk er sidemål det er snakk om, i motsetning til hovedmål. Jeg har undersøkt lærere som underviser i bokmålskommuner, og for dem vil sidemål være synonymt med nynorsk i jobbsammenheng.

I kapittel to og tre gjennomgår jeg bakgrunnen for at vi har to skriftspråk, nynorsk i skolen og eksisterende forskning på fagfeltet, for eksempel KAL-prosjektet og andre prosjekt som har fokusert på nynorsk utenom den tradisjonelle sidemålsundervisningen. I teoridelen blir det fokusert på lesing og skriving, tidligere og nåværende læreplan(er), grammatikkundervisning og flerspråklighet. Resultatene i avhandlingen viser blant annet at uformelle faktorer påvirker undervisningen mer enn man kanskje skulle tro. En stor andel lærere opplever at sidemålsundervisningen påvirkes av elevenes innstillinger til faget, og mange er kritiske til egen lærerutdannelse. I tillegg er det uenighet om de fremste formålene med sidemålsundervisningen og om elevene burde fortsette å få egen standpunktkarakter i sidemål. Resultatene viser at grammatikkundervisning og komparative arbeidsformer er mye brukt, og det ble også bekreftet at skjønnlitterære tekster blir lest og skrevet oftere enn sakpregede tekster.