Utforsking av faktorer som påvirker elevers valg av matematikkfag

Abstract

Elever som startet på utdanningsprogram for studiespesialisering i den videregående skole må i løpet av de første skoledagene velge om de skal ta matematikkfaget 1T eller 1P. Et valg som kan få konsekvenser for deres framtidig valg av studie og yrke. Cirka 20 % av elevene ender opp med å bytte matematikkfag. Veiledning av elevene kan være vanskelig, da det er flere faktorer som kan influere et slik valg. I denne oppgaven følges to kull av elever (N=292) fra de fyller ut et spørreskjema om blant annet motivasjon, framtidsplaner og standpunktkarakter fra ungdomskolen fram til vinduet for bytting av fag lukkes cirka fem måneder senere. Tjue av elevene som bytter matematikkfag fra 1T til 1P intervjues om årsaken til byttet. Hensikten med studien er å få økt forståelse om hvilke faktorer som ser ut til å styre elevenes valg av matematikkfag, og analysere om det finnes noen fellestrekk blant de elevene som velger å bytte matematikkfag. Informasjon om dette er viktig for å gi bedre råd og veiledning til elever som er usikre. Som teoretisk rammeverk har jeg sett på hvilke ulike faktorer som er funnet å ha en effekt på elevers valg av matematikk-kurs og om de gjennomfører kurset. Følelsesmessige faktorer som oppfattet vanskelighetsgrad, tro på egne evner og nytteverdi av faget, er sett å påvirke elevens valg rolle (Reyes, 1984). Tidligere prestasjoner i faget er sett å være en faktor som i stor grad påvirke elevens tro på egne evner i matematikk (Lopez & Lent, 1992). Graden av motivasjon er også en faktor som kan forklare eller forutsi elevers oppførsel (Winberg, 2011). Metoder for å sammenlikne ulike grupper ble benyttet. Stegvis betinget logistisk regresjon forteller at standpunktkarakter og framtidsplaner var de to faktorene som så ut til å predikere elevenes valg best. Funn tyder på at noen elever lett endrer oppfatning om framtidsplaner og motivasjon underveis. Elevene som bytter ser ikke ut til å være en homogengruppe, selv om det utad kan se om som de har noen fellestrekk. Analyse av intervjudata og kvantitative data antyder at elevene som bytter faller inn under en av tre kategorier. 1) Eleven mangler en av de grunnleggende faktorene motivasjon, framtidsplaner eller et minimum av forkunnskaper i matematikk. Disse elevene kan oppdages ut ifra hva de svarer på spørreskjema og bør kalles inn til en samtale om mulig feilvalg. 2) Eleven endrer oppfatning om framtidsplaner og gjør omvalg på grunn av dette. 3) Eleven faller inn under kategorien hjelpeløs. Disse elever vil oftere gi opp i møte med utfordrende og vanskelige oppgaver. vi Kjennskap til at lærerens opptreden i klasserommet og klassemiljøet kan påvirke elever i forhold til om de føler seg hjelpeløse i egen læringssituasjon og/eller mister motivasjon for faget kan gi viktig informasjon til hvordan læreren bør legge opp undervisningen og opptre i klasserommet. Læreren bør opptre støttende, all form for konkurransepraksis som kan skape prestasjonsangst bør unngås om mulig, og lærere bør være engasjerte og vise positive holdninger til læring (Yates, 2009). Læreren bør også ha stort fokus på mestring og mindre fokus på resultater (Ames & Archer, 1998).