| dc.description.abstract | Intensjonen bak Kunnskapsløftet 2020 (LK20) er at det nye læreplanverket skal bidra til bedre læring og forståelse for elevene i opplæringen. Læreplanene har fått et mer relevant innhold med tydeligere retning for innholdet i opplæringen, bedre sammenheng mellom fagene og tydeligere retningslinjer for vurderingen av elevens faglige kunnskap og kompetanse, der dybdelæring er det ønskede målet. Ny Overordnet del skal bidra til et verdiløft i skolen, der skolens fellesverdier uttrykt gjennom formålsparagrafen, får økt betydning for undervisningen og skolens hverdag i sammenheng med de nye fagplanene.
Læreplanverket er å betrakte som et politisk dokument med stor betydning i et samfunn, og analyser av diskurser og ideologier er gode tilnærminger i denne typen empiri i kvalitativ forskning. Ved hjelp av kritisk diskursanalyse og hermeneutisk tilnærming har masterprosjektet bidratt til å avdekke mønstre og underliggende ideologier som ligger skjult i Overordnet del og Læreplan i norsk. Prosjektets innfallsvinkel har vært å bygge analysen på tekstutdrag der ordene ferdigheter, kunnskap og kompetanse er brukt og kommer til uttrykk i læreplantekstene, med mål om å undersøke hvilken forståelse denne bruken fremmer i tekstene.
Prosjektet har blitt belyst ved hjelp av følgende problemstilling og forskningsspørsmål:
Hvilke diskurser og ideologier kan leses ut av Overordnet del og Læreplan i norsk i Kunnskapsløftet 2020 med bakgrunn i nøkkelordene ferdigheter, kunnskap og kompetanse?
1. På hvilken måte er begrepene ferdigheter, kunnskap og kompetanse brukt i Overordnet del og Læreplan i norsk, og hva gjør denne bruken med tekstenes uttrykk?
2. Hvilke perspektiver knyttes til bruken av nøkkelordene i tekstene, og er det samsvar eller avvik knyttet til bruken i tekstene?
Studien har identifisert en tydelig samfunnsdiskurs som vektlegger målbar faglig kompetanse preget av et instrumentalistisk perspektiv på ferdigheter til nytte for samfunn og arbeidsliv. | |