Raplyrikkens potensial i norskfaget

Abstract

Lyrikken har alltid hatt en sentral plass i norskfaget. Likevel tyder forskning på at dagens litteraturundervisning er lærebokstyrt og at den preges av en skjult litterær kanon. Forskning viser også at norskundervisningen i den videregående skolen er dominert av sakprosaskriving. Med dette kan det tenkes at dagens elever trolig ikke har et nært forhold til lyrikksjangeren generelt. Ifølge forskning rapporterer flere elever også om et uttrykksbehov. Lyrikksjangeren har ekspressive sjangertrekk, og flere teoretikere argumenterer for å ta i bruk samtidslitteratur, og også samtidslyrikk, i norskfaget. Raplyrikken er en del av samtidslitteraturen og også elevenes populærkultur. Et sentralt sjangertrekk er at det lyriske jeget gjennom bruk av språklige og rytmiske valg, skal uttrykke en identitet, tilhørighet, holdninger og selvforståelse. Problemstillingen for denne oppgaven er som følger: Hvilke potensial har raplyrikken i norskfaget? Hensikten med dette prosjektet har vært å utforske raplyrikkens potensial i norskundervisningen. Jeg har også ønsket å undersøke om raplyrikk kan være en måte å øke elevenes engasjement for lyrikksjangeren generelt. I tillegg har prosjektet hatt som siktemål å finne ut om kreative skriveoppgaver i form av raplyrikk, kan stimulere til økt skrivelyst hos elevene. Det har også vært ønskelig å undersøke om raplyrikk kan være en relevant sjanger i norskfagets tematisering av det tverrfaglige temaet «Folkehelse og livsmestring». Dette prosjektet har hatt flere ulike målsettinger, og vil derfor støttes opp av både litteratur- og skrivedidaktisk teori. Den ekspressive skriveteorien, modelltekstdidaktikken og sjangerlæren skaper det teoretiske grunnlaget, sammen med det terapeutiske aspektet ved poesiskriving, litteraturlesing i spenning mellom erfaring og analyse og norskfagets danningsdimensjon. Masteroppgaven baserer seg på en kvalitativ forskningsmetode. For å undersøke raplyrikkens potensial i norskfaget valgte jeg å utføre et raplyrisk skriveverksted i en studiespesialiserende vg1-klasse, hvor elevene til slutt skulle produsere egne raplyriske tekster. I forkant og etterkant av skriveverkstedet ble det utført kvalitative spørreundersøkelser med kvantitativ utforming, som danner datagrunnlag og material som oppgaven baserer seg på. Resultatene viser at 19/26 elever opplevde at det raplyriske skriveverkstedet hadde påvirket holdningene og forholdet deres til lyrikksjangeren i positiv retning, og hele 21/26 elever rapporterte om økt skrivelyst etter at de hadde skrevet egne raptekster. Videre viser resultatene at 23/26 elever opplevde at raplyrikken hjalp dem til å uttrykke følelser og tanker, og 20/26 hevdet at skriveverkstedet hadde gitt dem noe på det personlige plan.