Stemmer fra elever i videregående med dysleksi -opplevelser av diagnostisering og tiltak

Abstract

I denne studien er det forsøkt å få økt kunnskap om elever i videregående med dysleksi sin opplevelse av det å bli diagnostisert og motta tiltak. Tiltakene har vært rettet mot skriving og hovedtema for tiltakene har vært bruk av skrivestrategier og lese- og skrivestøtteteknologi. Det har blitt gjort et forsøk på å få en forståelse av elevenes mestringstro, motivasjon og akademiske selvoppfatning og om det å bli diagnostisert med dysleksi og motta tiltak kan ha noen innvirkning på en eller flere av disse aspektene. I tillegg har det vært et mål for studien å gjøre seg erfaringer som kan være nyttige for spesialpedagogens praksis i skolen i fremtiden. Utviklingen av data foregikk over flere uker og bestod av innsamling av dokumentasjon fra kartlegging med Logos, skjermopptak av skriving, gjentatte intervjuer og deltakende observasjon av tiltak. Resultatene indikerer at alle elevene har unike opplevelser og egne behov, men at deres opplevelser likevel kan ha en overføringsverdi. Noen elever kan trolig oppleve økt mestringstro og motivasjon av å motta tiltak av den art som er beskrevet her, men ikke alle. I løpet av tiltakene er det gjort flere erfaringer som kan være av verdi å ta med inn i fremtidig praksis, deriblant muligheter for samarbeid mellom lærer og spesialpedagog, fokus på funksjon fremfor program i lese- og skrivestøtteteknologien og mulige gevinster ved å konsentrere seg om prosess fremfor resultat i skrivingen.

The aim of this study was to seek knowledge about students with dyslexia in upper secondary school and their experiences when being diagnosed and receiving interventions. The interventions in this study have been directed towards writing and the use of strategies and assistive technology. Effort has been done to seek an understanding of the students’ self – efficacy, motivation and scholastic self-worth and whether being diagnosed and receiving interventions can have an effect on one or more of these aspects. Another aim for this study was to take note of experiences that can be useful for the special ed. teachers’ future practice. The creation of data went on for several weeks and included collecting reports from Logos, screen recordings of students writing, several interviews and participant observation during interventions. The results indicate that every student’s story is unique and each student has his own needs. However, their experiences still seem to be generalizable to some extent. Some students can possibly experience increased self-efficacy and motivation when receiving interventions similar to the one described in this study, but unfortunately not everyone. Multiple observations from the interventions could have some value for the special ed. teachers’ future practice, such as the opportunities for cooperation between subject teacher and special ed. teacher, the focus on function instead of program in assistive technology and possible gains from concentrating on process in turns of result when writing.