”Det var en glimrende feil!” - implikasjoner fra feilmønstre i oppstilte og uoppstilte regneoppgaver fra Kartleggingsprøve i regning for 2. trinn.

Abstract

Studien hadde fokus på indikasjoner feilmønster i oppstilte og ikke oppstilte regneoppgaver gir. Datamaterialet besto av 440 elevers Kartleggingsprøve i regning for 2. trinn, i Stavanger kommune. En sammenligning ble gjort mellom gruppen Over bekymringsgrensen og gruppen Under bekymringsgrensen for å beskrive feilmønstre opp mot gruppetilhørighet. Feilmønstrene ble sett i sammenheng med oppgavekategori og kompetanse som kreves fra eleven. Oppgavekategoriene var sentrert rundt plassering av den ukjente og regnetegnet. I de ikke oppstilte regneoppgavene ble illustrasjoner kategorisert etter funksjon i oppgaven. Hovedfunn fra studien indikerer at plassering av den ukjente og regnetegn påvirker elevenes svar. Regneoppgaver som hadde regnetegnet til høyre for likhetstegnet, samt regneoppgaver hvor den første eller andre addenden var ukjent ( 5 = x + 3 eller 3 + x = 5), gav flest feilsvar. Feilsvarene fra disse oppgavene indikerte en operasjonell forståelse for likhetstegnet. Studien finner også at informative og representative illustrasjoner er utfordrende for aldersgruppen, der informative illustrasjoner gav høyest utslag. Det var indikasjoner på at mistolkning eller feilavlesning fra illustrasjonene var hovedutfordringen, da feilmønster forbundet tellefeil var lite utslagsgivende i disse oppgavene. Oppsummert var funnene at avkoding av oppgavene som skal løses er betingende for svarene som blir gitt.