Kan dans bidra til å fremme psykisk helse? En litteraturstudie om dans som strategi i barnehage og skole, for utvikling av sosiale og emosjonelle ferdigheter.

Abstract

Hensikten med denne oppgaven er i hovedsak å oppsummere empiriske funn, som er gjort i studier med temaet dans og psykisk helse i barnehage og skole. Det er ønskelig å undersøke studienes kvalitet, for å kunne si noe om fordeler og ulemper ved å bruke dans som strategi i forhold til sosiale og emosjonelle utfordringer.

For å danne en oversikt over hvordan dans kan fremme psykisk helse i barnehage og skole, er det hentet ulike teoretiske perspektiver som ligger til grunn for denne studien. De danseteoretiske perspektivene baseres på bevegelsesteori. Videre blir det lagt frem teoretiske perspektiver innen sosial kompetanse, den kognitive relasjonelle teori og tilknytningsteori. Avslutningsvis vil sammenhengen mellom kropp og sinn bli beskrevet ut fra den teoretiske oppfatningen til to anerkjente psykiatrikere.

Denne litteraturoversiktens bakteppe er tre tidligere studier omkring temaet. Disse har fungert som inspirasjon for å gjennomføre en nyere oppgave med nyere studier.

Denne studien er metodisk sett gjennomført som en systematisk litteraturoversikt. For å finne frem til studier ut fra oppgavens formål, er det gjennomført søk i ulike fagdatabaser, etter gitte søkestrategier. Det har resultert i 13 artikler som omhandler temaet. Disse artiklene har blitt utarbeidet fra studier med ulike forskningsdesign. Alle artiklene er vektlagt likt, da det finnes et begrenset omfang av relevante artikler om temaet.

Resultatene i denne oppgaven gir indikasjoner på at dans kan gi positive fordeler med tanke på utvikling av emosjonell kompetanse, gi flere positive følelser, redusere negative følelser og utvikling av sosial kompetanse. De fleste av artiklene er ikke strenge kontrollerte eksperiment, og det kan ikke konkluderes med at det er dansen i seg selv som er årsaken til de positive forandringene. For å kunne replisere funnene i denne litteraturoversikten, og undersøke om intervensjoner med dans i skolen kan ha positive virkninger over lengere tid, behøves det flere studier som er utført med kontrollerte forskningsdesign. Slike studier bør videre se på forskjeller mellom jenter og gutter, og bør gjennomføres i nordiske, og helst i norske, sammenhenger.