Læreres opplevelser av å jobbe med elever med symptomer på depresjon i ungdomsskolen.

Abstract

Målet med oppgaven min var å få et innblikk i hvordan pedagoger jobber med elever i ungdomsskolen som sliter med depresjon. Jeg valgte å se på hvordan lærere kunne oppdage, forebygge og hjelpe elever med symptomer på depresjon. Problemstillingen i oppgaven min var: Hvordan opplever lærere at det er å jobbe med elever med symptom på depresjon i ungdomsskolen? - Med fokus på forebygging, identifisering og tilrettelegging av læringsmiljøet. For å belyse denne problemstillingen gjennomførte jeg semi-strukturerte intervju med fem pedagoger som hadde jobbet med elever med symptomer på depresjon. I lys av tidligere forskning og svarene til lærerne var det en felles forståelse om at depresjon er en tidsaktuell utfordring for pedagoger i ungdomsskolen. For å kunne identifisere elever som har symptomer på depresjon var kjennetegn som at eleven ikke ser glede i de samme tingene som før, eller at eleven er nedstemt, relevante faresignal. Lærerne beskrev at det var av betydning å se etter en endring i elevens atferd. For å forebygge og hjelpe elever som har, eller står i fare for å få, symptomer på depresjon er et trygt og godt læringsmiljø er viktig. Et mestringsorientert klima vil være betydningsfullt for elever med symptomer på depresjon. I et slikt klima vil elevenes prestasjoner bli sett i forhold til egne forutsetninger og mål. Sosial støtte gjennom gode lærer-elev-relasjoner er også avgjørende for elever som er i risiko for å utvikle, eller som har symptomer på depresjon. Videre kan tenkes at selvregulerende ferdigheter er av stor betydning. Selvregulerende ferdigheter handler om å kunne regulere og kontrollere egne følelser og atferd. Elevenes trossystem er også avgjørende, og elevenes erfaringer innenfor mestringsopplevelser er derfor viktig. Ved at læreren tilrettelegger arbeidsmengde og arbeidsmetoder for elevene, kan flere positive mestringsopplevelser opptre. Andre faktorer som er viktige, er et godt samarbeid med foreldre, og at pedagogene hjelper elevene i kontakt med eksterne hjelpeinstanser om det skulle være behov for det. Dette kan være helsesøster, PPT, BUP, fastlege eller psykolog.