Sammenheng mellom proaktiv aggresjon og stress blant jenter i ungdomsskolen- hvordan ønsker de at læreren intervenerer?

Abstract

Utgangspunktet for denne studien er å undersøke om det er en sammenheng mellom proaktiv aggresjon og stress i skolen blant jenter i ungdomsskolealder. Videre setter den fokus på hvordan jentene ønsker at læreren intervenerer når denne problematikken oppstår.

Problemstillingen som skal besvares er: «Sammenheng mellom proaktiv aggresjon og stress blant jenter i ungdomsskolen-hvordan ønsker de at læreren intervenerer?».

Formålet med studien er å undersøke om det er en mulig sammenheng mellom de to begrepene, proaktiv aggresjon og stress. Videre vil den flytte perspektivet over til hvordan jentene ønsker at læreren intervenerer når denne problematikken oppstår. Studien ønsker å sette søkelyset på denne koblingen for å kunne avdekke en mulig sammenheng og dermed også utvikle ny kunnskap. Videre knyttes den opp mot klasseledelse og CIESL-prosjektet for å gjøre kunnskapen som utvikles mer praksisorientert i fagfeltet. Litteratursøk som ble foretatt i forkant viser at studien setter søkelys på områder som er lite eller ikke tidlige berørt i eksisterende forskning.

Studien tar utgangspunkt i teori fra tre ulike fagområder- aggresjon, stress og klasseledelse. Under aggresjons aspektet tas det utgangspunkt i anerkjente teoretikere på feltet som Berkowitz (1993), Aronson & Aronson (2012) og Dodge (1991). I forhold til stress og stressteori har Lazarus (2006) fått en sentral rolle da han er ledende på fagfeltet (Cassidy, 2003). Videre er både Pianta et al. (2012) og Baumrind (1991) essensielle når det kommer til klasseledelse.

Studiens empiri har sitt utspring i en kvalitativ undersøkelse. Empirien ble til gjennom en intervjuundersøkelse med utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide. Utvalget består av syv jenter i ungdomsskolealder fra tre skoler i to ulike kommuner.

Funn fra denne studien viser at det er en sammenheng mellom proaktiv aggresjon og stress blant jenter i ungdomsskolen. Dette kommer tydeligst frem blant dem som blir utsatt for proaktiv aggresjon og dem som har nærmest relasjoner til den som viser proaktiv aggresjonsproblematikk. Samtidig er det funn som tyder på at det er en reell mulighet for at proaktiv aggresjon fører til stress hos den som viser problematikken også. Funn fra denne studien kan være med på å vekke interessen for videre forskning på koblingen mellom de to temaene. Samtidig kan den være med på å gi både råd og tips til hvordan lærere kan jobbe både for å forebygge, avdekke og intervenere når denne type problematikk oppstår. Studien kan også inspirere og motivere til lærernes bevissthet rundt temaet. I dagens skole er det stort faglig press både på elevene og lærerne, denne oppgaven kan inspirere til vektlegging av klassemiljøet.