Tidlig identifisering - er det nok? Læreres erfaringer knyttet til å få identifisert elever som kan være i faresonen for å utvikle lesevansker

Abstract

Målet med studien var å undersøke hvordan lærere som i starten av 1. trinn fikk vite om de hadde elever i klassen som kunne være i faresonen for å utvikle lesevansker opplevde situasjonen, og hva de vektla i undervisningen av disse elevene. Lærerne fikk identifisert elevene fordi 1. trinnet på skolene de jobber på er en del av På sporet prosjektet. På sporet er et forskningsprosjekt som startet høsten 2014, og har som mål å redusere antall elever som utvikler lese- og skrivevansker.

I fokusgruppeintervjuer fikk lærerne på fire skoler, i alt 19 1. trinnslærere, formidlet sine opplevelser og erfaringer knyttet til identifiseringen. De transkriberte intervjuene har blitt kodet og kategorisert for å finne sammenfallende faktorer i datamaterialet. Funnene er presentert, analysert og drøftet i lys av relevant teori om tidlig innsats i begynneropplæringen, lesing og lese- og skrivevansker.

Lærerne var positive til identifiseringen, spesielt fordi den kom så tidlig i skoleåret. De mente at de ville oppdaget elevene selv, men på et senere tidspunkt. Lærerne opplevde ikke at identifiseringen gjorde at de senket forventningene til elevene, men at identifiseringen ga dem mulighet til å følge opp elevene tidligere enn før. Den største forskjellen i undervisningen av risikoelevene, i forhold til de andre elevene, knytter seg til den ekstra lærertettheten skolene hadde forpliktet seg til som deltakere i På sporet. Lærerne fortalte ikke om systematiske og spesifikke tiltak. De ga uttrykk for usikkerhet om hva risikoelevene trengte spesielt, og at de ønsket å lære mer om dette.