Hvordan det historiske reality programmet Anno uttrykker historiebevissthet

Abstract

Historisk reality-TV har blitt en populær sjanger de siste årene, og er dermed en viktig formidlingskanal av historie til allmenheten. Historiske reality-program, slik som Anno, forsøker å utforske hvordan det er å leve i en annen tid, samtidig som deltakerne i programmet reflekterer over fortiden i lys av nåtiden. Det medfører at realityserien også handler om nåtiden slik at dette kan brukes til å anta fremtiden. Serien uttrykker dermed begrepet historiebevissthet, et begrep som alle mennesker behøver for å skape mening i tilværelsen og for å orientere seg i livet. På bakgrunn av dette er masteravhandlingens problemstilling som følgende: «Hvordan kan NRK-serien Anno sikte mot å etablere historiebevissthet hos seerne?»

Hovedteorien er Jorn Rüsens teorier om historiebevissthetsbegrepet, som jeg har valgt som teoretiske rammeverk. Det sentrale fra hans teori dreier seg om meningsskaping og orientering, og hvordan dette kommer til uttrykk fra ulike narrativ. Det betyr at empiren blir behandlet som et narrativ, og dermed har jeg valgt metoden visuell narrativ analyse, som er skapt av Riessman (2008). Den visuelle narrative analysen består av visuell, strukturell, tematisk og dialogisk tilnærming som jeg har benyttet meg av for å undersøke hvordan budskapene formidles i serien. Den visuelle studerer ulike måter å kommuniserer mening, slik som bilder, kroppsspråk og gester. Den strukturelle handler om hvordan narrativ er organisert, mens den dialogiske har jeg valgt bort fordi det innebærer undersøkeren i prosessen. Den siste tematiske analysen handler om innholdet, det betyr å sette søkelys på det som fortelles.

Funnene fra denne forskningen er at Anno-serien forteller ulike narrativ som frembringer ulike budskap. Det tradisjonelle forsøker å fremstille likhetstrekk mellom fortiden og nåtiden, slik at seerne skal oppleve forankring til historien. Ved å vise til det opprinnelige fra fortiden som er aktuelt i nåtiden, skaper serien trygghet i den globaliserte «moderne» verden. Det eksemplariske narrativ skal lære seerne om nytteverdien av demokratiet og miljøvennlighet ved å trekke fram hvordan dette utspilte seg i senmiddelalderen. Det betyr at fortiden skal lære seerne noe, slik at det har en pedagogisk funksjon. Det kritiske narrativ uttrykker kritiske tilnærminger til det som engang var, for å illustrere at dette ikke er ønskelig i nåtid. De kritiske holdningene kommer spesielt til uttrykk fra deltakerne som representerer «moderne» verdier, og dermed mennesker som «oss». Det siste genetiske narrativ dreier seg om samfunnsendringer, og hvordan dette har medført innvirkninger på nåtiden. Mennesker er med andre ord både skapte og skapere av historie. De ulike budskapene oppnås i serien ved at seerne kan identifisere seg med deltakerne, ved at det benyttes «fakta», og ved at serien taler direkte til publikum og påvirker deres følelser. Følelser har innvirkning på seernes handlinger, slik at det etablerer orientering.

Historic reality TV has become a popular genre the last years and is therefore an important channel to convey history out to the general public. Historic reality shows, like Anno, try to explore everyday life in another time. Meanwhile, the participants of the show reflect over the past in light of the present. The reality series also deals with the present and how it can be used to predict the future. Hence, the show uses the term historical consciousness, which is useful for all to find meaning in the existence and to orient oneself in life. This forms the basis of the problem to be addressed in this Master’s Thesis: «How can the NRK series Anno aim to establish historical consciousness with the viewers?».

The main theory is Jorn Rüsens theories about historical consciousness, which I have chosen as theoretical background. His theory is about creating meaning and orientation, and how it is expressed in different narratives. This means the empirical is treated as a narrative. I have therefore chosen the method visual narrative analysis, created by Riessman (2008). The visual narrative analysis is based on a visual, structural, thematical and dialogical approach, which I have used when examining how the messages are conveyed in the series. The visual studies different ways of communicating meaning, like images, body language and gestures. The structural is about how narratives are organized. I have chosen not to write about the dialogical because it involves the examiner in the process. The last thematical analysis is about the content, this means to illuminate what is being told.

The findings from this research is that the Anno series tells a variety of narratives with different messages. The traditional tries to find similarities between the past and the present so that the viewers can relate to the story. The story creates a feeling of safety in the “modern” globalized world by highlighting elements in the past that are relevant in the present. The exemplary narrative is supposed to demonstrate to the viewers the value of democracy and environmental friendliness by highlighting elements of the society of late Middle Ages. The past is therefore supposed to teach the viewers something, bringing a pedagogical function. The critical narrative expresses critical approaches to what has been, to illustrate that it is not wanted in the present. The critical point of view is especially expressed from the participants who represent «modern» values, who are like «us». The last genetic narrative involves societal change and how this has had an impact on the present. In other words, people are both made of history and makers of history. The different messages are conveyed when the viewers can identify with the participants, with the use of «facts» and by the series speaking directly to the audience and affecting their emotions. Emotions can impact the viewers actions, so that it establishes orientation.