Utvikling av brekraftsertifiserte destinasjoner – hvem skal sette standarden?

Abstract

Oftere enn noen gang hører og leser vi om bærekraft. Klimaendringene fører til diskusjon om hvordan vi skal ta vare på jorda vår. Bærekraftsertifisering har blitt en viktig merkeordning for å kunne ta vare på naturen og dyrelivet. Dette er også viktig for å utvikle nye løsninger på hvordan forbedre en destinasjon. Formålet med denne oppgaven var å finne svar på problemstillingen Hva definerer en bærekraftsertifisert destinasjon, og finnes det et felles internasjonalt rammeverk for bærekraftsertifisering av områder? Dette er en litteraturoppgave som følger PRISMA 2020 for systematisk oppbygning og detaljerte søksmetoder. I oppgaven har det blitt benyttet to ulike databaser som begge er tilpasset hotell og reiseliv. Etter eksklusjonskriteriene fremlegges syv ulike akademiske artikler, som skal danne grunnlaget for å besvare oppgavens problemstilling. Etter en systematisk gjennomgang av de utvalgte artiklene har det blitt tydelig at bærekraftsertifisering av destinasjonsområder gjennomføres på bakgrunn av ulike kriterier over hele verden. «Eco label» og «green economy» er definisjoner som dekker både sertifiseringsgrunnlag og merkeordningene som blir presentert for utvikling av bærekraftsertifisering. De ulike artiklene viser at det finnes ulike systematiseringsverktøy for hvordan sertifisering skal gjennomføres. Det finnes altså ikke et felles rammeverk for bærekraftsertifisering som alle land skal følge. Det kom frem at mange utnytter markedsføringsverdien av å kunne sertifisere destinasjoner uten å ha en oversikt over hvilke kriterier som må gjennomføres eller oppfylles. Dette har som hensikt å tiltrekke seg kunder som ønsker å reise mer bærekraftig og velge grønnere destinasjoner. Funnene i artiklene viser derfor til et ønske om felles system og rammeverk som skal fungere for både små, mellomstore og store destinasjoner, der man kan følge en konkret plan for utvikling. Dagens ordning medfører stor grad av usikkerhet, men flere organisasjoner ønsker nå å jobbe sammen for å hindre at sertifiseringssystemet utnyttes.

Sustainability has become more common to our daily life. Climate change is leading to the discussion about how we should take care of the earth. To be able to do so, sustainability certification has become an important labeling scheme for taking care of nature and wildlife. This is also important for developing new solutions on how to improve a destination. The purpose of this assignment was to find answers to the question What defines a sustainability-certified destination, and is there a common international framework for sustainability certification of areas? This is a literature assignment that follows PRISMA 2020 for systematic structure and detailed search methods. There have been used two different databases where both are adapted to hotel and tourism industry. After the exclusion criteria, seven different academic articles are presented, which will form the basis for answering the question. After a systematic review of the selected articles, it has become clear that sustainability certification of destinations is carried out based on various criteria worldwide. “Eco label” and “green Economy” are definitions that cover both the certification and the labeling schemes that are presented for the development of sustainability certification. The articles show that there are various systematization tools for how certification should be carried out. There is no common framework for sustainability certification that all countries must follow. It turned out that many organizations take advantage of the marketing value of being able to certify destinations without having an overview of which criteria that needs be implemented. This aims to attract customers who want to travel more sustainably and choose greener destinations. The findings in the articles therefore refers to a desire for a common system and framework that will work for both small and large destinations, where one can follow a concrete plan for development. The current scheme entails a lot of uncertainty, but several organizations now want to work together to prevent the certification system from being exploited.