| dc.description.abstract | Denne avhandlingen presenterer en komparativ analyse av tre romaner som alle tematiserer spiseforstyrrelser og diagnosen anorexia nervosa. De tre romanene, er Svart belte skrevet av Marianne Clementine Håheim, Vindauga i matsalen vender mot fjorden av Mette Karlsvik og Familiesykdommen skrevet av Kristin Friis.
Psykolog og ekspert på spiseforstyrrelser, Finn Skårderud har skrevet mangt både om spiseforstyrrelser som somatisk sykdom og som metafor. Bondevik & Stene-Johansen (2011) presenterer hvordan sykdom kan framstilles i skjønnlitteratur, deriblant både melankoli og anoreksi. Jorun Solheim (1998) henviser til ´den åpne kroppen´ og fokuserer i stor grad på kulturens innvirkning på sykdomsforløpet, og hvordan kvinner står i en særstilling. Alle disse tre kildene vil bli viktige i analysen og forståelsen av analysen.
De tre romanene representerer både ulikheter og likheter i sykdomsframstillingen. Det som ser ut til å gå igjen, er at identitet og grenser står sentralt. Grenser som kan være overskredet, og et behov for å markere og finne fram til sin egen identitet. De representerer alle også et behov for økt empati i behandlingen. Min tolkning vil også sentere rundt hvordan anoreksi kan sees på som et uttrykk for falsk kontroll, som i neste omgang kommer ut av kontroll, og hvordan kroppens signaler kommuniserer dette til omgivelsene. Pårørende blir en viktig faktor å ta med, da de tre verkene representerer tre veldig ulike familiesituasjoner. Til slutt kan det konkluderes med at hvem som får spiseforstyrrelser neppe er helt tilfeldig, men at det er mange ulike årsaker til at sykdommen utvikles. | |
