Hvordan har ulike norske medier/presse fremstilt perspektiver og meninger om Norges rolle i Oslo-avtalen i perioden fra 1993 til 2018?

Abstract

Sammendrag I denne masteroppgaven kommer jeg til å presentere flere perspektiver og meninger rundt Norges rolle i Oslo-avtalen i 1993. Jeg vil særlig se på ulike påstander rundt rollen Norge tok som fredsmekler/tilrettelegger. Gjennombruddet som Norge oppnådde i denne kompliserte konflikten, er et unikt politisk og historisk fenomen. Oppgaven vil ta for seg den historiske utviklingen generelt i mediene, men vektlegger politiske perspektiver og meninger. Oppgaven utforsker Norges rolle i Oslo-avtalen 1993 til 2018. Videre undersøker oppgaven årsaken til at akkurat Norge oppnådde denne posisjonen, der supermaktene hadde mislyktes. En del av oppgaven skal ha en tilnærming som er basert på diskursanalyse for tre forskjellige tidsperioder i ulike avisartikler. I tillegg vektlegges flere tekster fra ulike dagsaviser. Det internasjonale fredsengasjementet har blitt et symbol for den norske utenrikspolitikken etter Oslo-avtalen, hvor den har sementert Norges selvbilde. Oppgavens hovedfunn er den tydelige retningen i norske aviser, som i første periode dominerte retorikken/diskursen om norske myter. Et eksempel er Norge som "fredsnasjon" etter Oslo-avtalen i Midtøsten i 1993 til 2000. Den andre retningen i norske aviser viste seg etter 2000-tallet, og den kritiserte enda tydeligere Norges rolle i fredsprosessen og fredsengasjement i Midtøsten. Etter 2004 frem til 2018 fikk vi en helt ny retning i norske aviser som var veldig realistisk, og som kritiserte Norges stolte selvbilde som "fredsnasjon". Oppgaven har fremstilt også flere politiske hypoteser om Norges rolle i Oslo-avtalen som den har prøvd å finne svar på.

Abstract This thesis presents several perspectives on Norway's role in the Oslo Accords, which began in 1993, focusing on various claims about Norway's role as a peace mediator. Norway's breakthrough in this complicated conflict is a unique political and historical phenomenon. While this thesis addresses the general historical development in the media, it emphasizes political perspectives. It also explores Norway's role in facilitating the Oslo Accords from 1993 to 2018 and why Norway succeeded where the superpowers failed. Part of the thesis focuses on discourse analysis for three periods in different newspaper articles, where numerous texts from daily newspapers are highlighted. Since it was enacted, the international peace commitment has become a symbol of Norwegian foreign policy, cementing Norway's self-image as a peace nation. This thesis's main finding is that Norwegian newspapers' fixed direction dominated the discourse on Norwegian myths, such as its peace nation status, from 1993 to 2000. These newspapers changed direction in the 2000s and criticized Norway's role in the peace process and peace engagement in the Middle East more than before. From 2004 to 2018, Norwegian newspapers changed direction again, criticizing Norway's proud self-image as a peace nation. This thesis presents several political hypotheses about Norway's role in the Oslo Accords and attempts to find answers.