Han blir kaprifolium": Ei økokritisk lesing av Johan Borgens novelle "Kaprifolium

Abstract

Korleis vert relasjonen mellom menneske og natur framstilt i Johan Borgens novelle "Kaprifolium"? Med ei økokrisk lesing ønskjer eg å undersøkja kva for rolle naturen speler i ein sjanger der mennesket i stor grad har monopolisert diskursen. Av teori så vil eg presentera økokritikk, og framheva dei sentrale teoretikarane og omgrepa som vil bli nytta i lesinga av novella. Til dømes vil eg nytta Greg Garrard og Cheryll Glotfelty sine definisjonar og forklaringar av økokritikk, og samstundes sjå til Arne Næss sin djupøkologi for vidare kontekst. For å forsøkja å fanga opp novella sin karakter, vil eg saman med økokritikken trekkja inn Gilles Deleuze og Félix Guattari, og Atle Kittang sine perspektiv.

How is the relation between human and nature depicted in Johan Borgen’s short story “Kaprifolium”? An ecocritical reading of a genre that has conventionally been characterized as psychological realism, may open for new perspectives on known literature. My reading is based on Greg Gerrard and Cheryll Glotfelty’s definitions and explanations of ecocriticism, but I will also draw on Arne Næss’ deep ecology for further context. In an attempt to capture the characteristics of the short story, I will, in addition to ecocriticism, look to Gilles Deleuze, Félix Guattari, and Atle Kittang’s perspectives.