| dc.description.abstract | Denne oppgaven har som formål å undersøke hva norsklærere ved norske videregående skoler i Rogaland legger til grunn for sine vurderinger og karaktersettinger. Hvilket vurderingsgrunnlag har de, og hvordan opparbeider lærerne dette grunnlaget? Det er tidligere konkludert med at det er svært mangelfullt systematisk arbeid forbundet med muntlighet i norskklasserommet. Problemstillingen som besvares lyder slik:
Hvilke metoder består lærernes vurderingspraksis i norsk muntlig vg1-2 på studiespesialiserende skoler av, og gir disse et sterkt og bredt nok vurderingsgrunnlag til å sette en valid karakter?
For å besvare problemstillingen, har jeg gjennomført kvalitative forskningsintervjuer med totalt fire norsklærere fra videregående skoler i Rogaland-distriktet. Her forteller disse om sin vurderingspraksis, erfaringer og tanker rundt muntlighet i norskfaget. Materialet har deretter blitt gjennomgått med en tematisk analyse basert på forhåndsbestemte forskningsspørsmål.
Analysen jeg har gjennomført, viser at de respektive lærerne i stor grad benytter seg av ulike varianter av fagsamtaler for å danne et vurderingsgrunnlag for karaktersetting i norsk muntlig. Presentasjoner forekommer fremdeles iblant, men kan virke å være på vei ut, til fordel for den mer dialogiske samtalen. Det viser seg også at fagkunnskap veier tyngre enn muntlige ferdigheter i vurderingssituasjoner, og at de muntlige ferdighetene (formidlingsevnen) heller blir brukt ved tilfeller der det skulle være tvil om karakteren.
Det samme gjelder planlagte vurderingssituasjoner satt opp mot mer spontane aktiviteter, hvor de planlagte og formelle dominerer vurderingsgrunnlaget. Flere av lærerne presiserer likevel at den spontane aktiviteten i klasserommet kan telle positivt på karakteren. | |