| dc.description.abstract | Denne studien tar for seg fylkesnemndas utmålinger av samvær i saker som gjaldt omsorgsovertakelser i henhold til Lov om barneverntjenester § 4-12. Formålet med studien var å få mer innsikt i hvordan fylkesnemnda etter Strand Lobben-dommen fra 2019 vurderte og vektla ulike hensyn når de skulle utmåle samvær med tanke på målet om gjenforening. Spørsmål i dette ble også om målet om gjenforening ble ivaretatt og om plasseringene ble vurdert til å være langvarige.
Studien er dermed en kvalitativ dokument-studie hvor jeg har hatt en hermeneutisk tilnærming. Datamaterialet er analysert ved hjelp av tematisk analyse som inspirert av Johannessen, Rafoss og Rasmussen (2018).
Studien indikerer at det har skjedd endringer i synet på varighet av plasseringer etter § 4-12. Omsorgsovertakelser ble grunnleggende sett på som midlertidige, selv om flere faktorer i saken tilsa at plasseringen vil være over lang tid og det ble gjort klart at det var vanskelig å kunne fastslå tidsperspektivet for plasseringen. Dette, sammen med spørsmålet om tilknytning til både biologiske foreldre og fosterhjem, fremstod som to til dels motstridende hensyn. Dette kan potensielt gi ikke bare barnet, men også foreldre og fosterhjem en hverdag konstant preget av midlertidighet.
Anerkjennelse, aksept og samarbeid var noe som ble vurdert å være av stor betydning for prognosene for tilknytning og suksessraten i plassering, men analyse av datamaterialet viste at dette likevel ikke ble gitt mye plass i vedtakene, med få unntak. | |
