| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en sosiolingvistisk undersøkelse av talemålet i Åna-Sira, en bygd plassert midt på grensa mellom Rogaland og Agder. Undersøkelsen baserer seg på opptak av samtaler med et informanter fordelt i tre aldersgrupper. Informantutvalget består av 10 ungdommer født mellom 2000-2005, 11 voksne født mellom 1970-1990 og 9 eldre født 1960 og tidligere. Formålet med studien har vært å se hvordan talemålet har utviklet seg i løpet av de siste generasjonene. Jeg undersøkte derfor ni utvalgte språklige variabler for å se de ulike aldersgruppenes bruk av. Jeg har også undersøkt språkforskjellene i lys av de sosiale variablene kjønn og bosted.
Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan har bygdemålet i Åna-Sira utviklet seg i løpet av de siste tre generasjonene?
Resultatene mine viser at språket har utviklet seg mye i fra de eldste informantene til de yngste informantene. Det er flere av de undersøkte variablene som ser ut til å være svekket blant de yngre informantene, dette gjelder spesielt særord som har vært dialekttrekk som har vært med på å kjærtegne dialekten. Vi ser en gradvis økning i bruk av nyere former for ord fra den yngste generasjonen til den eldste generasjonen. Det er flere mulige årsaker til språkendringer i bygda. En årsak kan være rollen Flekkefjord spiller som et regionssentrum og som en påvirker i en eventuell regionaliseringsprosess. Ord som har vært med på å skille bygdedialekten fra bymålet i Flekkefjord. Samtidig så kan vi også knytte funnene til påvirkning fra økt kontakt, teknologi og media. Sammen med de samfunnsendringene vi har sett de siste 50-60 årene er det en naturlig at språket følger samme mønster. | |
