Personnamn i Time kommune under den nordiske namnerenessansen

Abstract

I denne oppgåva har eg undersøkt korleis personnamna i Time kommune har utvikla seg under den nordiske namnerenessansen. Eg har vore innom kva eit personnamn eigentleg er for å starte med eit vidt blikk, og etter kvart vinkla det meir og meir inn mot kva nordiske namn og lånenamn er, med kvar deira underkategoriar. I oppgåva har eg nytta kyrkjebøkene til Lye prestegjeld der alle dåpsbarna vart ført inn, samt informasjon om kven foreldra var, kvar dei budde og kva yrke dei fleste hadde. Dette har hjelpt meg i min veg mot å finne ut kva sjikt renessansenamna kjem inn frå og korleis dei har flytta seg i etterkant. På denne måten kan ein sjå korleis utviklinga har vore i det sosiale samfunnet, og dermed seie noko om tilhøva mellom sjikta. Men mest av alt har dei hjelpt meg med å finne svar på problemstillinga mi: Korleis utviklar personnamna seg i Time (Time sokn i Lye prestegjeld), rett før og under den nordiske namnerenessansen, med særskilt fokus på dei nordiske namna? Korleis skal ein sortere alle dei 3064 namna som er i namnematerialet mitt? Særskild Benedicta Windt-Val sin artikkel om Den nordiske namnerenessansen (2011) har vorte nytta i denne oppgåva når eg har klassifisert alle namna i namnematerialet. Sjølvsagt har det vorte vektlagt ein stor del kva ein del andre namneforskarar som til dømes Gulbrand Alhaug (2021; 2019), Terje Aarset (1982) og Kristoffer Kruken (2020) har å seie om klassifiseringa. Det har til dømes vore eit spørsmål kring kva eg skal kalle lånenamna, då kyrkjelege namn har vore eit dekkjande ord tidlegare, eller dei justerte lånenamna, som også kunne ha vorte kalla anpassade namn (tilpassa namn på norsk). Eg har også undersøkt kva kvart av namna har å seie for namnetilfanget i eit større bilete, og korleis utviklinga har vore med tanke på kor mange namneberarar det er på kvart unike namn. Samt eg har sett på kva endringar som har skjedd på nokre av arvenamna og utviklinga i skrivemåten deira. Funna har vore dels overraskande, dels venta, då eg fann at kvinnenamna har færre unike namn per namneberarar enn mannsnamna, og at dei kjem seinare inn i namnerenessansen. Det som var overraskande var kor fåe unike arvenamn det var blant kvinnenamna, noko som var kontinuerleg gjennom alle periodane.

In this thesis I have investigated how personal names in Time municipality have developed during the Nordic name renaissance. I have been wondering what a personal name actually is to start with a broad view, and after a quarter it angles more and more towards what Nordic names and loan names are, with each of their subcategories. In the assignment, I have used the church books for Lye parish where all the baptismal children were entered, as well as information about who the parents were, where they lived and what profession most of them had. This has helped me on my way to finding out which strata the Renaissance names come in from and how they have moved afterwards. In this way one can see how the development has been in the social community, and thus say something about the relationship between the strata. But most of all, they have helped me find answers to my problem: How do personal names develop in Time (Time parish in Lye parish), just before and during the Nordic name renaissance, with a special focus on the Nordic names? How should one sort all the 3064 names that are in my name material? Special Benedicta Windt-Val's article on the Nordic name renaissance (2011) has been useful in this thesis when I have classified all the names in the name material. Of course, the wart has emphasized a large part of what some other name researchers such as Gulbrand Alhaug (2021; 2019), Terje Aarset (1982) and Kristoffer Kruken (2020) have to say about the classification. There has, for example, been a question about what I should call loan names, as ecclesiastical names have been a covering word in the past, or the adjusted loan names, which could also have been called adapted names (adapt names in Norwegian). I have also investigated what a quarter of the names have to say for the name collection in a larger picture, and how the development has been with regard to how many name bearers there are on a quarter of unique names. And I have looked at what changes have taken place in some of the heritage names and the development in their spelling. The findings have been partly surprising, partly waiting, when I found that female names have fewer unique names per name bearer than male names, and that they come later in the name renaissance. What was surprising was how few unique heritage names there were among the female names, something that was continuous throughout all the periods.