Kritisk tenkning om holocaust i norske lærebøker

Abstract

Kritisk tenkning som begrep, er et viktig element å appellere til i undervisningen i den norske skolen. Elementer sentrale innenfor kritisk tenkning, kan føre til at elevene selv kan ta flere gode valg, vite hvordan de skal sortere gjennom all informasjonen de møter, og oppøver dermed viktige ferdigheter til å klare seg i sitt liv, men også for Norges fremtid. Det har lenge vært diskutert at kritisk tenkning bør være et av hovedmålene i skolen, men det er ikke så mye som er blitt gjort, blir det argumentert. Historiefaget preges av en undervisning som fokuserer på å kunne flest faktaopplysninger om en historisk hendelse, i stedet for at elevene arbeider med hvordan kilder blir til, og lærere seg å stille spørsmål ved dem. Det har kommet en ny læreplan, som trådte i kraft i fjor. Denne skal ha blitt utviklet fordi LK06 blant annet inneholdt for mange punkter, slik at gjennomførbarheten var umulig. I tillegg har den blitt kritisert for å ikke være tydelig nok på hva kritisk tenkning faktisk innebærer, og at den ikke reflekterer nok det samfunnet vi lever i. Tidligere forskning viser at læreboka enda blir tatt mye i bruk, og dermed valgte jeg å gjennomføre en lærebokanalyse for å se hvordan lærebøker tilrettelegger for oppøving av kritisk tenkning-ferdigheter. Fokuset i min oppgave viser seg gjennom teorien jeg har brukt for å definere kritisk tenkning, og få frem hvordan begrepet kommer til uttrykk i tematikken holocaust. I henhold til dette har jeg undersøkt hvordan lærebokforfatterne viser til forskjellige perspektiv, belyser mangel på kilder, og at elevene skal også få arbeide med dette. Jeg håper denne oppgaven kan være med på å belyse hvordan det er mulig å legge opp til kritisk tenkning, og hva som må til for at det skal skje.

Critical thinking is a vital concept, both for the students’ everyday lives, but also for Norway as a country. It can help them to make more headstrong choices, and also learning what to do with all the information coming their way. It is thus important that the concept is a big part of the teaching in the school. Scholars have argued that critical thinking should be a bigger part of the teaching in schools, but that little has been done about it. The Norwegian History subject has been infused with “knowing what”-knowledge, instead of “knowing how”, where they ask questions about sources and what they can tell us. A new curriculum has been introduced, and replaced LK06 due to it having too much content and a lack of reflection of the Norwegian society. I was also criticized for not being clear on the definition of critical thinking. Previous literature has shown that the textbook is often used in the Norwegian classroom, and therefore I chose to conduct a textbook analysis in order to see how the textbooks present critical thinking. My focus has been to define the term, and to see how critical thinking comes across in teaching about the holocaust. The holocaust is one of the few historical events that is mentioned in the new curriculum. In this regard, I have tried to get an overview of how and to what degree different perspectives are presented, the case of lacking sources, and furthermore to see how the students are being asked to work with elements related to critical thinking. My hope is that this master thesis will shed light on the different ways the textbooks work with critical thinking, and also what other factors that need to be in place for that to happen.