«Det må være tungt å se en person død i hendene dine» - Teoretisk analyse av ungdommers historieempati i møte med fremstillinger av Utøya-angrepet, med utgangspunkt i kildene 22. juli – og alle dagene etterpå (2021) og Utøya 22. juli (2018)

Abstract

I Læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 har historisk empati kommet inn som et område i læreplanen for samfunnsfag. Med et nytt fokus på historisk empati i historieopplæringen, skal elevene erfare en levende historie hvor historiske aktører menneskeliggjøres; en historiebevisst perspektivtakning.

Ved å aktualisere Sarah Brooks og Jason Endacotts definisjon av historisk empati, skal det undersøkes hvordan fem tiendeklassinger erfarer Tonje Brennas memoarer i boka 22. juli - og alle dagene etterpå (2021) og fremstillingene i Erik Poppes spillefilm Utøya 22. juli (2018); her har man to kilder med ulike tilnærminger til det å skulle forvalte minnene om terrorangrepene 22. juli 2011. For å kunne bryte ned elevenes besvarelser ble det tatt i bruk teorier av Keith Barton og Linda Levstik om Perspective recognition og Empathy as Caring.

Funn i forskningsprosjektet viser hvordan det kan være plass for både historisk og emotiv empati i møtet med historiske aktører, men at dette forholdet avhenger av elevenes evne til å balansere de ulike empatiene i retning av faglige formålsgjøringer. I kontekst av området for forskningsprosjektet, involverer dette å kunne tilnærme seg historiskkontekstualiserte kognitive og affektive perspektiver, samt å utvikle et ønskelig forhold til hendelsene 22. juli 2011 som etterspurt i læreplanverket.

Vanskelig kunnskap kan by på utfordringer. Elever med en større forestillingsevne ser ut til å få mer utbytte av å bearbeide Brennas vitnesbyrd, mens andre trenger hjelp med å skape ønskede forestillinger. Audiovisuelle fremstillinger kan bidra til at sistnevnte får erfart fortidsperspektiver, men i sammenheng av studien ser disse ut til å utvikle mer en emotiv empati i møte med Poppes film.

In the current Norwegian national curriculum, historical empathy has been introduced to the social studies as a new area of historical competence. With a new focus on historical empathy, pupils are to experience history, where agents of the past are to appear more human trough perspective-elements; a historical consciousness-based perspective taking.

By highlighting the theory of historical empathy as promoted by Sarah Brooks and Jason Endacott, the project sets out to find how five pupils attending 10th grade experience the memoirs of survivor Tonje Brenna in the book 22. juli - og alle dagene etterpå (2021) and the representations found in filmmaker Erik Poppe's movie Utøya - July 22 (2018); here we have two different sources with their own approach to how to handle the memories of the 22nd of July attacks. To further assess the participants answers, Keith Barton and Linda Levstiks theories on Perspective Recognition and Empathy as Caring has been applied to the study.

Findings suggest there might be ways for historical and emotive empathies to coexists when assessing historical agents, but this relationship between the empathies relies on pupils' ability to regulate them to reach set, disciplinary aims. In context of the area of interest, this involves the pupils being able to approach historical contextualized cognitive and affective perspectives, whilst developing a preferred relationships to the events of 22nd of July, relevant to goals set in the national curriculum.

Difficult knowledge might lead to some challenges. Pupils with better imaginations seems to benefit more when assessing Brenna's witness account, while others need help developing preferable notions of the past. Audio-visual representations could contribute by giving pupils an experience of perspectives of the past, but as highlighted in the study, these pupils seem to develop more of an emotive empathy watching Poppe's movie.