Akutte effekter av fysisk aktivitet på matematisk problemløsning hos ungdom

Abstract

Målet med denne studien er å undersøke om 30 minutter fysisk aktivitet har en akutt effekt på deltagernes evne til å løse problembaserte matematikkoppgaver. Dette masterprosjektet i idrettsvitenskap ble gjennomført som et eksperiment blant en gruppe elever ved videregående skole (n = 66). Halvparten av deltagerne fikk fysisk aktivitet, og den andre halvparten fulgte ordinær klasseromsundervisning. På forhånd ble elevene satt sammen to og to basert på terminkarakteren i matematikk, og deretter ble en fra hvert par trukket tilfeldig til enten kontroll- og forsøksgruppe. Alle deltagerne gjennomførte en innledende matematikktest, der de også skulle vurdere sin egen opplagthet og sitt konsentrasjonsnivå. Deretter gjennomførte eksperimentgruppen 30 minutter fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet. Kort tid etter avsluttet fysisk aktivitet gjennomførte hele gruppen en ny teoretisk test tilsvarende den første. Det ble ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom gruppene i deres evne til å løse matematikkoppgavene (p > ,05), men eksperimentgruppen rapporterte om signifikant høyere økning i både opplagthet og konsentrasjon enn kontrollgruppen (p < ,05). På grunn av mangel på signifikante funn er det ikke grunnlag for å konkludere med at fysisk aktivitet har hatt en akutt effekt på elevenes til evne til å løse matematikkoppgaver. Derimot er det vist at fysisk aktivitet har en signifikant akutt positiv effekt på opplagthet og konsentrasjon.

The aim of this study is to investigate whether 30 minutes of physical activity has an acute effect on the participants' ability to solve problem-based mathematics problems. This master's project in sports science was carried out as an experiment among students at upper secondary school (n = 66). Half of the participants received physical activity, and the other half attended ordinary classroom instruction. In advance, the students were put together in pairs based on the term grade in mathematics, and one from each pair was drawn at random either to the control or experimental group. All participants performed an initial math test, in which they also should assess their own levels of vigilance and concentration. The experimental group then participated in 30 minutes of moderate to vigorous physical activity. Shortly after the end of physical activity both groups completed a new theoretical test similar to the first. No significant differences were found between the groups in their ability to solve the mathematics problems (p > .05), but the experimental group reported a significantly higher increase in levels of both vigilance and concentration, than the control group (p < .05). Due to the lack of significant evidence, there is no basis for concluding that physical activity has had an acute effect on the ability to solve mathematical problems. On the other hand, it has been shown that physical activity has a significant acute positive effect on students’ vigilance and concentration.