| dc.description.abstract | Ungdatarapporten fra 2019 viser blant annet at 72% av elever i den videregående skolen bruker minst 1-2 timer daglig på å se på filmer, serier, og YouTube (Ungdatasenteret, 2019). Dette forskningsprosjektet undersøker hvordan elever i vg3 bruker YouTube til historieundervisningen, med en tilnærming på hvordan elever bruker kritisk tenkning når de ser og velger ut videoer. Problemstillingen er som følger: Hvordan brukes YouTube til historieundervisningen i vg3?
For å besvare problemstillingen er det nødvendig å se på hvordan YouTube tidligere har blitt forsket på. Kritisk tenkning er et begrep som har mange definisjoner og som kan tolkes forskjellig. Dette forskningsprosjektet har tatt utgangspunkt i, men ikke begrenset til, blant annet Ferguson & Krange (2020) og læreplanen fra 2020 (LK20) sitt syn på hvordan begrepet defineres.
Forskningsprosjektet baserer seg på en kvantitativ og kvalitativ forskningsmetode. Den kvantitative metoden ble gjennomført som en spørreundersøkelse på nett med 209 deltakere. Den kvalitative metoden hadde tre ulike utvalgte elevtyper fra spørreundersøkelsen. Disse var valgt ut basert på ulike kriterier knyttet til forskningsspørsmålene. Den kvalitative forskningsmetoden har som hensikt å få flere detaljer og nyanser. Intervjuene har blitt transkribert og brukt i analyseteksten.
Resultatene viser at 57,9% av elevene bruker YouTube minst 30 minutter hver eneste dag. Blant kjønnene bruker guttene YouTube mer enn jentene, men jentene er mer målrettet til å lære pensum når de først er på YouTube. Basert på elevene sine svar fra spørreundersøkelsen opplever 39,7% av dem at YouTube stort sett blir brukt som variasjon i undervisningen. Det kommer frem at YouTube ikke blir spesielt integrert i undervisningen, men mer for variasjonen sin del.
En stor andel av elevenes svar fra spørreundersøkelsen kan tolkes som at de behersker kildekritikk. Det elevene ikke klarer å vise er en god nok sammenlagt ferdighet for kritisk tenkning. Til slutt oppgir 56,5% av elevene at motivasjonen blir positivt påvirket YouTube brukes til historiefaget. Selv om det er flere fordeler enn ulemper ved bruken av YouTube, oppgir elevene at det spørs på hvordan YouTube benyttes i utgangspunktet. Feil bruk av YouTube kan føre til motsatt effekt enn det som man egentlig ønsker. | |
| dc.description.abstract | A report in Stavanger kommune from 2019 show that around 72% of students in the upper secondary school, use at least 1-2 hours daily to watch films, series, and YouTube (Ungdatasenteret, 2019). This master thesis examines how third year students uses YouTube to the history subject, with an approach which focuses on critical thinking. The research question for this project is as follows: How is YouTube being used by third year students in upper secondary school to the history subject?
To answer this research question, it is necessary to look closer on how YouTube has been researched earlier. Critical thinking is a term that can be understood differently. This master thesis has based its definition on the term critical thinking by looking on how the new curriculum from 2020 (LK20) defines critical thinking as a skill, and by looking on how Ferguson & Krange (2020) has approached the term on how critical thinking can be defined.
This master thesis is based on a mixed method approach, by using a quantitative and qualitative research method. The quantitative method used an internet survey with 209 participants, while the qualitative method had three participants. They were chosen based on their answers from the survey, and were then invited to do an interview to give this project more details and nuances. The interviews have been transcribed and used in the analysis.
The results show that 57,9% of the students uses at least 30 minutes every day on YouTube. When looking on the results by gender, it shows that males use YouTube more than females. However, the results also indicates that females are more determined to use YouTube as a tool to support for more learning to the history subject, while males tend to use YouTube more for their spare time and enjoyment. The results also show that 39,7% of the students suggest that YouTube mainly is being used as variation, and is not being well integrated as a part of the instruction during their class.
A significant proportion of the students who participated in the survey tend to show that they master source criticism. However, what the students don't master is their ability to fully use critical thinking on YouTube.
In the end, 56,5% of the students indicate that YouTube affects them positively. While most of the students claims YouTube for being a positive addition to the history subject, there are some students who also suggest that using YouTube, can also turn out to have a negative impact on their motivation and learning ability, if integrated poorly by the teacher. | |
