| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har undersøkt motivasjonen og treningsprosessen til fem mannlige norske eliteutøvere innen ultra-, terrengultra- og fjelløping. Det siste tiåret har det vært en enorm økning i antall deltakere og arrangementer i slike løp. Til tross for dette foreligger det begrenset med forskningslitteratur knyttet til slike løp og utøverne som deltar i dem. Formålet med studien var dermed å belyse både hvordan, og hvorfor utøverne driver med denne idretten. Alle data er samlet inn gjennom kvalitative forskningsintervjuer.
Følgende problemstillinger og forskningsspørsmål ble undersøkt:
1. «Hva motiverer norske ekstremløpere i eliteklassen?»
• Hva motiverer dem til å trene?
• Hva motiverer dem i konkurranse?
2. «Hva kjennetegner treningen til norske esktremløpere i eliteklassen?»
• Trener de mer eller mindre enn elitemaratonløpere?
Resultatene tyder på at utøverne kjennetegnes av en sterk og stabil indre motivasjon og dedikasjon for idretten. Gode treningsforhold, inkluderende treningsmiljø og måloppnåelse motiverte dem til å trene. I konkurranse ble de motivert av å prestere godt. Dette kunne bety å vinne eller sette rekorder, men det kunne også bety mestring og gode opplevelser.
Resultatene har vist at disse utøverne trener mellom 650 og 1450 årlige timer. I en grunntreningsperiode løp de vanligvis mellom 125 og 300 kilometer per uke. Noen av dem kunne løpe opp mot 12000 vertikale høydemeter i uken. Mesteparten av treningen deres var rolig trening i naturlig omgivelser. Deres totale treningsvolum er sannsynligvis høyere enn treningsvolumet til elitemaratonløpere, særlig om man måler dette i tid. | |
