"Jeg vet ikke om jeg er mann eller kvinne". En analyse av hovedkaraktererens kjønnede livsverden i Det finnes eg stor åpen plass i Bordeaux av Hannes Ørstavik (2013).

Abstract

Denne bacheloroppgaven er en analyse av den kjønnede livsverdenen til hovedkarakteren i Hannes Ørstaviks roman Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux. Sentrale tema er identitet og frihet. Romanen forteller om hovedpersonen Ruth som befinner seg i Bordeaux hvor hun skal ha en kunstutstilling. Historien brytes opp av analepser som forteller historien om Ruth og kjæresten Johannes. Gjennom analepsene skildres et usunt forhold som plasserer Ruth i en underlegen posisjon. I analysen undersøker jeg hvordan hovedpersonen forstår kjønn. Videre undersøker jeg endringene som skjer i Ruths kjønnede livsverden gjennom historien. Jeg ser på hva som utløser endring og hvordan endringen uttrykkes. Analysen er forankret i to teorier; romanteori og kjønnsteori. Gjennom romanteori studerer man romanens form, og i tråd med dette undersøker jeg hvordan formen gir oss tilgang hovedkarakterens livsverden. Innenfor kjønnsterori fokuserer jeg på Simone de Beauvoirs eksistensialisme. Her løftes fram kvinnens status som underlegen, kvinnens ansvar og kvinnens opprør. Gjennom den endrede kjønnede livsverdenen har romanen har et frigjørende potensiale.

This bachelor thesis is an analysis of the gendered life world of the main character in Hannes Ørstavik's novel Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux. Central themes are identity and freedom. The novel tells the story of the main character Ruth who is in Bordeaux where she will have an art exhibition. The story is broken up by analpses that tell the story of Ruth and her boyfriend Johannes. Through the analepsises, an unhealthy relationship that places Ruth in an inferior position is described. In the analysis, I examine how the main character understands gender. Furthermore, I examine the changes that take place in Ruth's gendered lifeworld throughout the novel. I look at what triggers change and how change is expressed. The analysis is rooted in two theories; novel theory and gender theory. Through novel theory, one studies the novel's form, and in line with this, I examine how the form gives us access to the main character's lifeworld. In gender theory, I focus on Simone de Beauvoir's existentialism. Here, the woman's status as inferior, the woman's responsibility and the woman's rebellion are emphasized. Through the changed gendered lifeworld, the novel has a liberating potential