Selv-rapportert fysisk aktivitet og velvære blant kvinnelige fengselsinnsatte: en innledende undersøkelse i et norsk fengsel

Abstract

Bakgrunn: Fengselspopulasjonen i Norge har en dårligere fysisk og psykisk helse enn normalbefolkningen, spesielt kvinnelige innsatte. Det tiltros for all forskning som understreker viktigheten og sammenhengen mellom fysisk aktivitet (FA) og helse. Kvinnelige innsatte er spesielt utsatt for psykiske lidelser som angst, depresjon og selvmordstanker. De er en marginal og sårbar gruppe i samfunnet som må vernes om (Sivilombudsmannen, 2016a, s. 10). Hensikten med forskningsprosjektet var derfor å undersøke kvinnelige innsattes oppfatning og opplevelse av egen helse og velvære, i forhold til FA, og se på forekomsten av angst og depresjon.

Metode: På bakgrunn av etisk forsvarlighet og etter godkjenning fra Kriminalomsorgen, ble det gjennomført et kvantitativt tverrsnittdesign ved bruk av spørreundersøkelse. Seksten kvinnelige innsatte fra ett fengsel i Norge svarte på to validerte spørreskjemaer. Ett omhandlet FA (International Physical Activity Questionnaire) [IPAQ] og ett omhandlet velvære og psykisk helse (Hopkins Symptom Checklist) [HSCL-25]. Dataen ble analysert i IBM SPSS Statistics 26 og kryptert på OneDrive.

Resultater: Dataen viste at 69% av utvalget strevde med angst og depresjon, og 75% lå over HSCL-25 grenseverdi for alvorlig psykiske lidelser. Femti prosent brukte store deler av tiden i lav FA eller null aktivitet. Kun en deltaker (6,3%) var i høy FA. Alderen har en negativ, svak påvirkning på utvalgets velvære, angst, depresjon og aktivitetsnivå. Videre funn indikerer at eldre innsatte bruker mer tid i ro, der yndre er mer aktive. Funnene viste en svak, men positiv korrelasjon mellom FA og velvær, men ingen signifikant sammenheng.

Konklusjon: Angst og depresjon er i større grad utbredt blant kvinnelige fengselsinnsatte, enn normalbefolkningen. For å forbedre velvære blant kvinnelige innsatte må det legges til rette for mer FA i hverdagen. FA kan anvendes som en kostnadsfri behandlingsmetode mot ulike psykiske lidelser, likevel er det mange innsatte som ikke når Helsedirektoratets anbefalinger for FA. Dog en vet at FA er gunstig for bedre søvnkvalitet, økt velvære og videre rehabilitering. Dette forskningsprosjektet har gjennomført en innledende undersøkelse på forskningsfeltet i ett norsk fengsel. Resultatene viser til flere anbefalinger for videre forskning som nå må handles på.

Nøkkelord: Kvantitativ forskning; kvinnelige fengselsinnsatte; fysisk aktivitet; psykisk helse; velvære; rehabilitering.

Background: The physical and mental health of convicts in Norwegian prisons is worse than the average population in Norway. Female prisoners are particularly subject to mental disorders such as anxiety, depression and suicidal thoughts, despite documentation emphasizing the importance between physical activity (PA) and health. They are a vulnerable group in society that must be protected. The primary purpose of this research was to investigate female inmates' perceptions and experiences regarding their own health and well-being, in relation to the amount of time spent in PA, and secondary, to examine the occurrence of mental disorders such as anxiety and depression.

Method: On the basis of ethical soundness, and approval from the prison service, a quantitative cross-sectional design was performed using a questionnaire. Sixteen female inmates from the same prison in Norway filled out two validated questionnaires. One concerning PA (International Physical Activity Questionnaire) [IPAQ] and the other concerning well-being and mental health (Hopkins Symptom Checklist) [HSCL-25]. The data was analyzed in IBM SPSS Statistics 26 and encrypted on OneDrive.

Results: Findings from the survey indicate that 69% of participants struggle with anxiety and depression, and 75% were above the HSCL-25 limit for severe mental illness. Furthermore, 50% of the responders spend most of the time in low PA or in zero PA. Only one person spent their time in high PA. However, further findings display negative and/or weak relationships with PA as a contributing factor to improving well-being. Age was also an important factor to the responder’s well-being, anxiety- and depression symptoms and activity level. Further findings shows that older prisoners spend more time sitting still, than the young ones who was more active.

Conclusion: Women in prison are more exposed than the average population to mental disorders such as anxiety and depression. In order to increase the well-being among this group, more exercise and movement ought to be facilitated in their daily life. Many of these inmates do not reach the Norwegian Directorate of Health's recommendations for PA. Increased PA will have an effect on factors such as sleep, well-being and rehabilitation, and can be applied as a costless treatment method towards various mental disorders. This research project has carried out an initial survey in one Norwegian prison, where the results refer to several recommendations for further research, that must be acted on.

Keywords: Quantitative research; incarcerated women; physical activity; mental health; well-being; rehabilitation.