| dc.description.abstract | COVID-19 pandemien har satt reiselivet på pause, og påvirket alle økonomisk og sosialt. Formålet med denne oppgaven er å se hvordan lokalbefolkningen i destinasjonen Geiranger har blitt påvirket av restriksjonene som følge av pandemien.
Historien til når Geiranger startet med reiselivsutvikling vil bli presentert, og ved bruk av kvalitativ metode for å samle inn informasjon har seks beboere i Geiranger tilbydd sin tid for en samtale. Disse seks beboerne jobber innen hotellvirksomhet, arrangement- og aktivitet opplevelser, og de to siste er lokalbefolkning uten noe tilknytning til reiselivsnæringen i bygden.
De seks informantene hadde ganske like svar når det gjaldt negative konsekvenser av pandemien, hovedsakelig økonomisk og sosialt. To av informantene ønsker ikke at reiselivet går tilbake som før pandemien. Resterende fire håper på at reiselivet stabiliserer seg igjen, men alle er enige i at det burde være mer bærekraftig med tanke på antall besøkende. På den positive siden fikk Geiranger et pusterom, og minimalt med fotavtrykk ble satt igjen på både naturen og miljøet – dette grunnet stor nedgang i besøkende. Dette har ført til økt bevissthet rundt å oppnå en bærekraftig destinasjon.
Forskningen har vist oss at en destinasjon med reiselivsnæring som hoved næring, påvirker lokalbefolkningen ganske sterkt økonomisk og sosialt, men har gitt lokalbefolkningen muligheten til å se hjemmet sitt fra et annet perspektiv i høysesongene. | |