| dc.description.abstract | Vi søker å svare på hva som skjer når én 6.klasse deltar i lekpreget norskundervisning med estetiske dimensjoner. Elevene forholdt seg gjennomgående til Roald Dahls Matilda.Vi avdekker og drøfter sammenhenger mellom lek, kreativitet og utforskning i forbindelse med undervisningen. Videre undersøker vi hvilken rolle norsklæreren kan innta, og hvordan en kan tilrettelegge for ulike lekpregede måter å forholde seg til teksten. I tillegg vurderes undervisningsforløpets potensielle kobling til dybdelæring. Studien bygger på kvalitativ forskningsmetode, hvor vi har gjennomført et undervisningsforløp på fire skoletimer. Materiale er samlet inn fra semistrukturerte samtaler med to lærere og med to elevgrupper på totalt åtte elever, samt egne feltnotater. Vi understreker at våre funn er relatert til én skoleklasse, og derfor ikke er videre representativt. Ved å undersøke hva som skjer med friheten elevene fikk, fant vi tegn til ulike former for lek, i hovedsak gjennom det vi vil omtale som lærerstyrt lek, altså instrumentell lek. Ut fra dette setter vi lys på hvordan elevene skiller mellom arbeid og lek. Vi fant i liten grad autotelisk lek, og i noen grad såkalt ulovlig lek. Friheten elevene fikk resulterte i kreativitet gjennom meddiktning og artefakter. Studien kan betraktes som et bidrag i nyere debatt om lekens plass i skolen, nærmere bestemt norskfaget. Samtidig belyser vi hva lek kan innebære for elever som er eldre enn småskolen. | |
