Systemarbeid i PP-tjenesten. En kvalitativ studie av læreres forståelse og forventninger

Abstract

Tematikken for denne studien har vært PP-tjenestens systemarbeid, og deres samarbeid med skolene. Fokuset har vært rettet mot lærernes perspektiv på disse fenomenene. Det er undersøkt hvordan lærere forstår PP-tjenestens systemmandat, og hvilke forventninger lærere har til samarbeidet med PP-tjenesten. Studien har hatt et kvalitativt forskningsdesign hvor seks intervjuer med erfarne kontaktlærere ved tre ulike ungdomsskoler i Stavanger kommune har gitt datagrunnlaget og dannet utgangspunkt for tematisk analyse. Den teoretiske innrammingen til studien har først og fremst tatt utgangspunkt i utdanningspolitiske dokumenter for å kartlegge utviklingen av PP-tjenestens mandat fra å være en tydelig dikotomi, til et fokus på å se hovedoppgavene i mandatet i sammenheng. Bronfenbrenners systemteori representert ved en bioøkologisk utviklingsmodell ble brukt som perspektiv på å forstå PP-tjenestens individrettede og systemrettede arbeidsoppgaver i sammenheng. Videre er inkludering som et mål for systemarbeidet presentert i kombinasjon med elevers rettigheter rundt tilpasset opplæring og spesialundervisning. Sistnevnte rettigheter kan ses på som et ledd i inkluderingsarbeidet, hvor både lærerne og PP-tjenesten spiller en viktig rolle. Deretter er muligheter og utfordringer i et profesjonsfaglig samarbeid, slik samarbeidet mellom lærere og PP-tjenesten representerer, aktualisert.

Resultatene fra studien viste at lærerne hadde en svak og individrettet forståelse av PP-tjenestens mandat i opplæringsloven, og svak forståelse av systemarbeid generelt. Lærerne mente at PP-tjenesten fremsto for dem som en utilgjengelig hjelpeinstans, at avstanden mellom dem var for stor, og at de derfor ikke så for seg hva PP-tjenesten kunne bidra med i skolens inkluderingsarbeid. Likevel mente lærerne at PP-tjenestens spesialpedagogiske kompetanse var viktig for skolen, og at den gjennom et tettere samarbeid burde blitt mer tilgjengelig. Man kan forstå det slik at lærerne, slik også de politiske føringene tilsier, har forventninger om en PP-tjeneste som er tettere på elevene og deres egen arbeidshverdag. På den måten vil en bedre forståelse av hverandres ansvarsområder og roller kunne ført til bedre samarbeid, og videre vil et bedre og tettere samarbeid muligens kunne være en nøkkel i skolenes inkluderingsarbeid for alle elevene.

The theme for this study has been the Norwegian Educational Psychological Service’s (EPS) system work, and their collaboration with the school. The focus has been on the teachers' perspective on these phenomena. The research has been on how teachers understand the EPS’s system work, and what expectations teachers have for the collaboration with EPS. The study had a qualitative research design where six interviews with experienced teachers at three different upper secondary schools in Stavanger municipality have provided the data basis and formed the basis for a thematic analysis. The theoretical framework for the study has primarily been based on educational policy documents to map the development of the EPS’s mandate from being a dichotomy, to a focus on seeing the main tasks in the mandate in context together. Bronfenbrenner's systems theory represented by a bioecological development model was used as a perspective to understand the EPS’s individual-oriented and system-oriented work tasks in context together. Furthermore, inclusion as a goal for the system work is presented in combination with students' rights to adapted education and special education. The latter rights can be seen as part of the inclusion work, where both the teachers and the EPS play an important role. Then opportunities and challenges in a professional collaboration, as the collaboration between teachers and EPS advisers represents, are brought to the fore.

The results from this research showed that the teachers had a weak and individualized understanding of the EPS mandate in the Education Act [Opplæringslova], and a weak understanding of system work in general. The teachers felt that the EPS appeared to them as inaccessible, that there was too far distance between them, and that they therefore did not see what the EPS could contribute to the school's inclusion work. Nevertheless, the teachers believed that the EPS’s special educational competence was important for the school, and that it should become more accessible through closer collaboration. It can be understood that the teachers, as also the political guidelines dictate, have expectations of the EPS that is closer to the students and their own work. In this way, a better understanding of each other's areas of responsibility and roles could lead to better collaboration, and furthermore, better and closer collaboration could possibly be a key in the schools' inclusion work for all students.