| dc.description.abstract | Motivasjon blant elever har lenge vært et tema i skolen, men ikke fra alle innfallsvinkler. Studien min bidrar med å se på motivasjon blant tiendeklassinger i et flermetodisk perspektiv. Tidligere forskning viser at det er stor enighet om at elevenes motivasjon har betydning for skoleprestasjonene, og det er spesielt interessant å se på elevers motivasjon i matematikkfaget, siden dette er et fag hvor mange elever sliter og norske elever presterer svakere enn hva en kunne ønske. Tidligere studier viser at elevenes motivasjon i matematikk synker fra grunnskolen til videregående. Studien skal se nærmere på om elevene motiveres av å jobbe med matematikk i form av digitale verktøy eller på den tradisjonelle måten. Problemstillingen min til denne studien er: Hva kjennetegner tiendeklassingers motivasjon i matematikk?
I første omgang innhentet vi data fra elevintervjuer og lærerintervjuer over to dager. Studien tar utgangspunkt i tiendeklassinger. Deretter ble spørreundersøkelser sendt ut til de respektive klassene. Spørreundersøkelsen består av 202 elevsvar som er de kvantitative dataene i studien. 13 elevintervjuer danner grunnlaget for de kvalitative dataene som jeg bruker i studien for å besvare problemstillingen. For å svare på problemstillingen min på best mulig måte, valgte jeg å dele den opp i to forskjellige mindre forskningsspørsmål.
1. Hvordan beskriver tiendeklassinger eventuelle endringer i motivasjon i matematikk?
2. Hvordan opplever elevene selv at digitale verktøy påvirker motivasjonen for matematikkfaget?
De viktigste funnene fra denne studien trekker jeg frem i tre punkter: 1) Spørreundersøkelsen min viser at elevene i studien stort sett følger de samme tendensene med hensyn til motivasjon i matematikk som elevene i PISA-undersøkelsen. 2) Elevintervjuene viser at flere elever opplever det motsatte, at motivasjonen deres stiger. 3) Det er stor variasjon i om elevene foretrekker digitale verktøy som en stor del av matematikkfaget.
Elevene i studien som viser lite motivasjon opplever mye ensidig undervisning, og lærere som har undervisning med mye vekt på de samme elementene. En av tendensene i studien er at det er at det er en kjønnsfordeling når det gjelder hvilke elever som motiveres av digitale verktøy og hvilke som foretrekker tradisjonell matematikkundervisning. Noen av elevene opplever også en oppgang i motivasjon sammenliknet med PISA som følge av mye ensidighet i tidligere undervisning, og nye lærere som har hjulpet elevene til forståelse og trivsel. | |
