| dc.description.abstract | Denne studien undersøker læreres kompetanse med elever som innehar en innagerende atferd, og erfaringene lærere har med å bruke skole-hjem-samarbeid som et hjelpemiddel for å tilrettelegge for disse elevene. Formålet med studien er å gi økt innsikt i læreres kompetanse på området, til nytte for både skoleansatte, lærerstudenter og elevene som tiltakene skal være til nytte for. Studiens hovedproblemstilling er: «Hvilken kunnskap og erfaring har lærere i møte med innagerende elever?» og delspørsmålet er: «Hvilken erfaring har lærerne med skole-hjem-samarbeid når eleven har en innagerende atferd?».
Det er benyttet en kvalitativ forskningsmetode, med semistrukturert intervju av to lærere, for å undersøke studiens forskningsspørsmål.
Sentrale funn i studien viser at lærerne hadde gode kunnskaper om hva innagerende atferd er, hva som kjennetegner atferden og en forståelse for når atferden går over til å være et atferdsproblem. Lærerne opplevde elever med innagerende atferd som en utfordring og et økende problem, og ga uttrykk for å ønske mer kunnskap på området. Innagerende atferd var ikke et tema noen av lærerne hadde lært om gjennom utdanningen sin, og det var ikke et tema som det ble jobbet med i skolens kollektive kompetanseheving.
Lærerne hadde mye og god kunnskap om skole-hjem-samarbeid, og benyttet seg flittig av dette samarbeidet når en elev var innagerende. Det ble beskrevet et samarbeid hvor foreldrene selv tok mye kontakt, og det kom tydelig frem at lærerne anså skole-hjem-samarbeidet med foreldre til innagerende elever som en viktig resurs for å tilrettelegge for at disse elevene skulle ha en god skolehverdag. | |
