«De så litt på det som det var en guttetur, der de skulle ha det gøy, skyte litt og liksom kose seg» En kvalitativ studie av ungdomsskoleelevers uttrykk for historisk empati fra individuelt arbeid til gruppesamtale i undervisning om første verdenskrig.

Abstract

Historisk empati ble innført i et av kjerneelementene for samfunnsfag med fagfornyelsen i 2020. Ved at historisk empati kan bidra til en bedre og dypere forståelse av fortiden, kan begrepet gi en innfallsvinkel til historien som vil kunne hjelpe elevene til å forstå dagens samfunn bedre og dermed bli bedre medborgere. Formålet med dette forskningsprosjektet er å undersøke hva elever vektlegger i deres refleksjoner når de arbeider med historisk empati, og om det kan observeres forskjeller mellom jenter og gutter. Problemstillingen lyder som følgende: Hvilken innsikt kan vi få av 9. klassingers uttrykk for historisk empati, fra individuelt arbeid til gruppesamtale om første verdenskrig?

Det teoretiske bakteppet til oppgaven er basert på Endacott og Brooks (2013) sin definisjon av historisk empati, Barton og Levstiks (2004) sine kategorier om det kognitive og affektive aspektet av historisk empati, og Ashby og Lee (1987) sine nivåer for å måle historisk empati. I tillegg vil teori om kjønnsforskjeller og empati, og kjønnsforskjeller og skoleprestasjoner bli presentert. Forskningsprosjektet baserer seg på en kvalitativ forskningsmetode. Opplegget på skolen ble gjennomført på tre uker. Elevenes refleksjoner danner grunnlaget for forskningens empiri. Empirien ble innhentet gjennom individuelle intervju og gruppesamtaler. Dataen fra elevene er transkribert og anonymisert. Funnene viste at alle åtte elever viste en form for historisk empati i sine refleksjoner. Elevene hadde fokus på sosiale normer og forventinger i samfunnet under perioden som ble undersøkt, men var påvirket av moderne perspektiver og affektive tilknytninger når de engasjerte seg i historisk empati. Hensyn til kontekst var det som skilte kjønnene mest, og elevenes faktakunnskaper hang tett sammen med deres bruk av kontekst og belegg i deres refleksjoner.

Historical empathy was introduced in one of the core elements for social studies with the subject renewal in 2020. Because historical empathy can contribute to a better and deeper understanding of the past, the concept can provide an approach to history that will help students understand today's society better and thus become better citizens. The purpose of this research project is to investigate what students emphasize in their reflections when working with historical empathy, and whether differences can be observed between girls and boys. The problem is as follows: What insight can we get from 9th graders' expression of historical empathy, from individual work to group discussion about the World War I?

The theoretical background to the thesis is based on Endacott and Brooks' (2013) definition of historical empathy, Barton and Levstiks' (2004) categories on the cognitive and affective aspect of historical empathy, and Ashby and Lee's (1987) levels of measurement. historical empathy. In addition, theory of gender differences and empathy, and gender differences and school performance will be presented. The research project is based on a qualitative research method. The teaching program at the school was completed in three weeks. The students' reflections form the basis for the empirical research. The empirical data was obtained through individual interviews and group discussions. The data from the students is transcribed and anonymized. The findings showed that all eight students showed a form of historical empathy in their reflections. The students focused on social norms and expectations in society during the period examined, but were influenced by modern perspectives and affective affiliations when engaging in historical empathy. Contextual considerations separated the sexes the most, and the students' factual knowledge was closely linked to their use of context and evidence in their reflections.