Lærerspørsmål og elevdeltakelse i matematiske helklassesamtaler.

Abstract

I Kunnskapsløftet 2020 blir det i kompetansemålene for matematikk lagt vekt på at elevene skal forklare, resonnere, diskutere og reflektere i faget. Å lede produktive matematiske samtaler i klasserommet, kan for mange lærere være krevende, men lærerens bruk av spørsmål har vist seg å være svært betydningsfullt i dette arbeidet. Tidligere har det blitt forsket en del på lærerspørsmål, men forskningsfeltet trekker frem at det er behov for mer kunnskap på dette området. Denne studiens problemstilling er: «Hvordan kan ulike typer lærerspørsmål påvirke elevenes muligheter og begrensninger for elevdeltakelse i matematiske helklassesamtaler?». Med elevdeltakelse menes det at elevene forklarer, resonnerer, argumenterer og reflekterer.

Forskningsprosjektets datamateriale ble samlet inn på 10. trinn i form av videoobservasjon. I løpet av to uker ble seks undervisningsøkter i temaet personlig økonomi filmet. Lærerens spørsmål og elevenes respons i helklassesamtalene, ble analysert etter Boaler og Brodies spørsmålskategorier og Ilarias elevresponskategorier.

Resultatet viser at ingen av spørsmålskategoriene til Boaler og Brodie utmerket seg spesielt i studien, men læreren stilte allikevel flest spørsmål som ble kodet i kategorien samle informasjon. Videre viser resultatet at elevene responderte flest ganger med et elevsvar i kategorien tenke høyt på de spørsmålene som læreren stilte i temaet personlig økonomi. I tillegg til dette viser studiens resultat at lærerspørsmål i kategorien sondering, i flere tilfeller fremmet elevdeltakelse hvor elevene forklarte, resonnerte, diskuterte eller reflekterte i helklassesamtalene, sammenlignet med andre typer lærerspørsmål. I resultatkapittelet ble det også trukket frem hvordan ulike typer lærerspørsmål kan fremme eller hemme elevenes deltakelse i matematiske helklassesamtaler.

Studiens datamateriale er basert på relativt få informanter, noe som fører til at det er behov for mer forskning på dette forskningsfeltet, før en kan trekke en konklusjon. Likevel kan studien gi en indikasjon på hvilke typer lærerspørsmål som kan være med på å fremme en slik type elevdeltakelse som blir trukket frem i kompetansemålene for matematikk i Kunnskapsløftet 2020.

One of the aims in “Kunnskapsløftet 2020” is that the student is competent in using explanation, reasoning, discussion and reflection on the mathematical subject. To lead productive mathematical conversations in the classroom can be demanding for many teachers, but the teacher’s use of questions has proven to be very important in this work. The way that teachers use and formulate questions has been the subject of some previous research, but the scientific community points out that there is a need for more research on the subject. This thesis researches the question: «How can different types of teacher questions affect the opportunities and limitations for the students’ participation in mathematical whole-class discussions?”. This participation is, in “Kunnskapsløftet 2020”, emphasized as a type of communication that is preferred in the mathematical aims.

This thesis data was collected in the 10th grade, using video observation. In a timespan of two weeks, six lessons on the topic of personal finance were filmed. The way that the teachers used and formulated questions, and the student’s responses were analyzed according to Boaler and Brodie´s question categories and Ilarias’ student response categories.

The results of the data showed that none of Boaler and Brodie´s question categories was used to an extend in this study, but the teacher asked most questions in the category gathering information. Further, the results showed that most of the students’ responses were categorized in the category thinking aloud on the topic of personal finance. The results of the study also showed that questions that belong in the category probing, in several cases promoted student participation where the students explained, reasoned, discussed, or reflected in the whole-class discussion. This compared with questions from other categories. The results also showed how different types of questions can affect students’ opportunities and limitations for students’ participation in mathematical whole-class discussions.

This thesis data is based on relatively few informants, which means that more research is needed in this field of research before a conclusion can be drawn. Nevertheless, the study can still indicate the types of teacher questions that provide opportunities and limitations for student participation in mathematical whole-class discussions.