Folkehelse og livsmestring i danningsfaget norsk

Abstract

Dette masterprosjektet studerer sammenhengen mellom danning og folkehelse og livsmestring i norskfaget. Det tverrfaglige tema kom som et nytt område i Fagfornyelsen. Temaet er en sentral del av skolens dannings- og utdanningsoppdrag, slik som norsk er et sentralt fag for danning (Kunnskapsdepartementet, 2020). Jeg har derfor valgt å undersøke følgende problemstilling: Hvilke muligheter for danning kan man finne gjennom arbeid med folkehelse og livsmestring i norskfaget?

Min ambisjon er at denne oppgaven skal ha relevans for planlegging og undervisningspraksis. Studien er et bidrag til lærere og studenter for å få mer innsikt i hvordan folkehelse og livsmestring kan arbeides med i norskfaget og hvilke muligheter for danning som kan ligge i et slikt arbeid. For å undersøke min problemstilling har jeg valgt å se på hvordan danning og det tverrfaglige temaet uttrykkes i læreplanen, og undersøke hvordan man kan forstå det tverrfaglige tema opp mot danningsoppdraget i norsk. Da denne studien er nært knyttet skolens praksis og lærernes undervisning, valgte jeg å gjennomføre kvalitative gruppeintervju med seks norsklærere for å få innsikt i deres erfaringer og refleksjoner knyttet folkehelse og livsmestring. For å klargjøre empirien til drøfting opp mot relevant teori og forskning, strukturerte og systematiserte jeg deltakernes utsagn gjennom koding og kategorisering i lys av oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål. Funnene viser at lærerne ved begge skolene opplever at de ikke har arbeidet tilstrekkelig med fagfornyelsen eller det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring og at mye av dette skyldes Korona-pandemien. Deltakerne løfter også frem at det kan være vanskelig å forholde seg til alt det nye, og at det kan være lettere å følge lærebøker eller planlegge ut ifra kompetansemål. Funnene viser at flere av deltakerne uttrykker usikkerhet rundt hva folkehelse og livsmestring innebærer og hvordan man kan forstå danningsbegrepet. Deltakerne diskuterer mulige arbeidsmetoder i arbeid med folkehelse og livsmestring i norsk og reflekterer over hvilken læring elevene kan finne i dette arbeidet.

Det teoretiske rammeverket knyttet danning og implementering, formuleringer i læreplanen og funn fra analysen bygger grunnlaget for tematikkene jeg har utformet til drøfting: Implementering som byggestein for god undervisning, viktigheten av felles forståelse for overordnede mål og danning gjennom folkehelse og livsmestring, som utdypes med undertemaet: språk og tekst som danningsgrunnlag i det tverrfaglige temaet og norskfaget.

This master's project studies the connection between education/formation and public health and life skills in the subject Norwegian. The interdisciplinary theme came as a new area in the subject renewal of the curriculum. The theme is a central part of the school's formation and education mission, as Norwegian is a central subject for formation and education (Kunnskapsdepartementet, 2020). I have therefore chosen to investigate the following issue: What opportunities for education/formatin can be found through teachingwork with public health and life skills in the Norwegian subject?

My ambition is that this assignment will be relevant for planning and teaching practice. This study is a contribution to teachers and students to gain more insight into how public health and life skills can be worked with in the subject Norwegian and what opportunities for education/formation which may lie in such work. To investigate my issue, I have chosen to look at how education/formation and the interdisciplinary theme are expressed in the curriculum, and examine how one can understand the interdisciplinary theme in relation to the educational/formational assignment in the Norwegian subject. As this study is closely linked to the school's practice and the teachers' classroom-teaching, I have chose to do qualitative group interviews with six Norwegian-subject teachers to gain insight into their experiences and reflections related to public health and life skills. To clarify the empirical data for discussion against relevant theory and research, I structured and systematized the participants' statements through coding and categorization in light of the thesis issue and research questions. The findings show that the teachers at both schools feel that they have not worked sufficiently with the subject renewal or the interdisciplinary theme of public health and life skills and that much of this is due to the Corona-pandemic. The participants also point out that it can be difficult to relate to everything new, and that it can be easier to follow textbooks or plan based on competence goals. The findings show that several of the participants express uncertainty about what public health and life skills entail and how to understand the concept of education/formation. The participants discuss possible working methods in work with public health and life skills in the Norwegian subjec and reflect on what learning the students can find through this work.

The theoretical framework related to education/formation and implementation, formulations in the curriculum and findings from the analysis, build the basis for the topics I will discuss: Implementation as a building block for good teaching, the importance of a common understanding of overall goals and education/formation through public health and life skills, which is elaborated with the sub-theme: language and text as a basis for formation/education in the interdisciplinary theme and Norwegian subject.