| dc.description.abstract | Studiens tema og hensikt
Valg av tema for denne masteroppgaven var vanskelig. Det er mange sider ved sårbare barn som har behov for å belyses og undersøkes. På bakgrunn av mine egne opplevelser fra skolen, og den begrensede forskningen på området, valgte jeg temaet prestasjonspress og mulig prestasjonsangst. Innen dette temaet er det mye man kan undersøke. For å unngå unødige etiske hensyn valgte jeg å utforme en problemstilling som tok utgangspunkt i læreres erfaringer. Hensikten med studien var å undersøke hvordan lærere arbeider for å motvirke unødig bekymring for presentasjoner og prøver. Jeg valgte å begrense studien ved å ta for meg lærer på 5.-7.trinn, i tillegg til å presisere problemstillingen med to forskningsspørsmål:
Hvordan tenker lærerne at prestasjonspress og mulig prestasjonsangst viser seg, og hvordan definerer de begrepene?
Hvordan arbeider lærerne for å skape et læringsmiljø hvor det er trygt å ta sjanser og gjøre feil?
Metode
Studiens empiriske datamateriale ble innsamlet ved bruk av kvalitative, semistrukturerte intervju. Det ble gitt rom for refleksjon i spørsmålene, og intervjuene gjennomførtes ved bruk av lydopptaker. Grunnet koronapandemien valgte mange skoler å ikke delta i forskningsprosjekter, og ønsket ikke å gi lærere mer ekstra arbeid enn de allerede opplevde som en følge av pandemien. Dette førte til utfordringer med å skaffe informanter, og jeg endte da opp med flere lærere fra samme skole. Utvalget besto av seks lærere på 5.-7.trinn, med ulik bakgrunn, erfaring og stilling. Intervjuene varte i 30-60 minutter, og fant sted på deres arbeidsplass.
Datamaterialet ble transkribert av meg, og deretter analysert ved hjelp av meningskategorisering. I presentasjonen av funnene tok jeg utgangspunkt i fire hovedkategorier som ble identifisert i analyseprosessen: Hvordan elevene viser bekymring for prøver og presentasjoner, Tanker rundt begrepene prestasjonspress og prestasjonsangst, Læringsmiljø hvor det er trygt å ta sjanser og gjøre feil, og Forberede elevene på prestasjonssituasjoner. Til slutt diskuterer jeg datamaterialet opp mot tidligere forskning og relevant teori på området. I avslutningen oppsummeres funnene, og jeg reflekterer rundt resultatenes svar på problemstillingen.
Hovedresultater
I utgangspunktet hadde jeg bestemt meg for å ikke legge for stor vekt på begrepene prestasjonspress og prestasjonsangst, men heller fokusere på hvordan lærere arbeider for å generelt dempe bekymringer. I løpet av intervjuprosessen fant jeg meg likevel i å spørre informantene om de tenkte at prestasjonsangst er noe som finnes i barneskolen. Dette viste seg å være ett av de de mest uventede og interessante resultatet av studien. Skillet mellom lærere som mente at prestasjonsangst finnes og de som mente at det ikke finnes, var veldig tydelig. Med tanke på at bare 13% av elever med innagerende atferd blir fanget opp i skolen (Flaten, 2015), viser disse resultatene til behovet for økt kunnskap om hvordan å hente opp disse elevene.
Hvordan elevene viser bekymring for prøver og presentasjoner blir presentert i lys av forskjeller mellom elevene. Det kom frem at lærerne hadde mange erfaringer med ulikheter mellom faglig sterke og faglig svake elever, og mellom gutter og jenter. Resultatene støttes av tidligere forskning og teori, blant annet HEVAS rapporten (Institutt for helse, miljø og likeverd, 2020, s.150-152). Denne studien kan ikke svare spørsmål om antall elever, men den viser til lærernes erfaringer om at det ofte er de faglig sterke som viser mest bekymring, og at guttene ofte viser bekymring ved å tulle, mens jentene oftest sier ifra.
Videre viser resultatene til en enighet i at et støttende læringsmiljø og trygge, gode relasjoner er de viktigste faktorene for å dempe bekymring. Det var en enighet i at det blir lettere for lærerne å undervise, og lettere for elevene å lære, om miljøet er trygt og støttende. Det ble vist til mange ulike metoder for å arbeide med å skape et trygt miljø. Resultatene viser altså at lærerne legger stor vekt på å utforme et trygt miljø, og ser viktigheten av å bygge relasjoner. Resultatene viser også at det blir tilrettelagt for enkeltelever som viser ekstra bekymring for prøver og presentasjoner. Innen forebygging viser resultatene at struktur og god kommunikasjon er sentrale faktorer. Dette gir elevene en følelse av kontroll og trygghet.
Resultatene fra denne studien vil forhåpentligvis bringe frem behovet for videre forskning på prestasjonspress og prestasjonsangst i grunnskolen. I tillegg viser det til behovet for mer kunnskap om dette blant lærere i grunnskolen. Videre forskning blir presentert i avslutningen. | |
