| dc.description.abstract | Denne masterstudien undersøker hvordan litterære samtaler kan være viktige i bærekraftdidaktikk, og spesielt i forbindelse med oppøvingen av evner som er av stor betydning i en bærekraftig utvikling. Følgende problemstilling ble derfor formulert: «Hvordan kan litterære samtaler utvikle bærekraftkompetanser?» I utforskingen av dette temaet er design-basert forskning blitt tatt i bruk, der et pedagogisk design utarbeidet i lys av relevant teori rundt litteraturundervisning. Dette ga oss muligheten til å se på hva som fungerte og hva som kunne blitt gjort annerledes. Datainnsamlingsmetoder som observasjon og lydopptak var derfor viktige, og ikke minst for å svare på oppgavens problemstilling, og følgende forskningsspørsmål:
1) Hvordan bruker elevene litterære bærekraftkompetanser i realiseringen sin av «Sølvmånen»?
2) Hvordan påvirker læreren den litterære samtalen?
I denne studien ble altså en elevstyrt og en lærerinvolvert samtale, analysert. Hovedfunn viser at den elevstyrte gruppa brukte flere av de litterære bærekraftkompetansene selvstendig i møte med bildeboka. Allikevel har de utfordringer med dveling og oppfølging av det som frambringes i samtalene. Elevene i den lærerinvolverte, har brukt litterære bærekraftkompetanser, og i tillegg, vist evner til å dvele mer, og reflektere over punkter. Læreren påvirker nemlig ikke elevenes samtaler på en negativ måte, men heller tilrettelegger etter behov, og deltar slik elevene gjør. Vi vet allikevel ikke om elevene hadde vist samme evner uten læreren. I en gradvis vending mot elevstyrte samtaler, kan elevenes evne til dveling og refleksjon være vesentlige i forståelsesutviklingen rundt bærekraftperspektiver. Derfor kan en gradvis utløsing av ansvar gjennom lærerens modellering og konkrete oppfølgingsøvelser være avgjørende. | |
