Tilpasset opplæring i matematikk på 8. trinn: En empirisk studie av lærers forståelse og praktisering av tilpasset opplæring.

Abstract

Tilpasset opplæring er noe som er sentralt i den nye læreplanen og alle elever har rett på dette. Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan lærere forstår og praktiserer tilpasset opplæring i matematikk. Studien benytter kvalitativ forskningsmetodikk. Empirien i undersøkelsen er basert på to faglærere fra 8. trinn som underviser i matematikk og har blitt samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer og to videoopptak, der lærerens erfaringer og opplevelser har vært grunnlaget for gjennomføringen. Det teoretiske utgangspunktet er sosiokulturelt perspektiv og Dales differensieringskategorier. Data er analysert etter kategorier basert på teoridrevet tematisk analyse. Studien viser at lærerne tilrettelegger for elevsentrerte arbeidsformer, der målet er å involvere flest mulig elever og bidra til elevenes læring. Lærerne relaterte begrepet tilpasset opplæring til den smale forståelsen og hadde fokus på hvordan de skulle tilrettelegge slik at innholdet oppleves meningsfullt for elevene. Studien viser også at tilpasset opplæring er utfordrende. Det er spesielt det å treffe hver enkelt elev på det nivået den befinner seg på som kan være en utfordring. En av metodene de benyttet seg av for å tilpasse undervisningen var gruppearbeid. Lærerne benyttet seg også av varierte undervisningsformer og organiseringsformer. De hadde også ulike måter å gi elevene sine oppgaver tilpasset deres nivå. Den ene læreren satt opp tre ulike vanskelighetsgrader på alle oppgaver som ble gitt i timer, samt lekser, mens den andre læreren brukte midtveistester for så å tilrettelegge og gi elevene oppgaver tilpasset deres nivå. Funnene kan ikke generaliseres, men de kan likevel belyse viktige sider med tilpasset opplæring. Det blir i denne studien satt fokus på det med baktanke om at det er noe som man kan bli enda bedre på og som det bør rettes enda mer fokus på i fremtiden.