«Jeg forventer at vi spiller mye fotball, det er det som gjør gymmen gøy!» En kvalitativ studie om kroppsøvingens vei fra aktivitetsfag til læringsfag i norsk skole

Abstract

Hensikt: Å kartlegge hvordan kroppsøvingsfaget praktiseres, og deretter forske på hvordan faget kan gå fra å være et aktivitetsfag til et læringsfag i den norske skolen.

Teori: Oppgaven lener seg på teori fra kjente utenlandske forskere som Crum (1993), Arnold (1991) og Klafki (2001), men benytter seg også av tidligere studier som er gjort rundt kroppsøvingsfaget i Norge, for eksempel Ommundsen. Teorien i oppgaven er brukt som grunnlag for drøftelser og konklusjon, og for å få en økt kunnskap om kroppsøvingsfaget i sin helhet.

Metode: Semi-strukturerte kvalitative intervjuer med fire kroppsøvingslærere og to ledere i skolen, med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Intervjuene ble tatt opp med diktafon-appen som er utviklet av Universitetet i Oslo. Deretter ble de transkribert, før resultatene presenteres i avhandlingen.

Resultat: Kroppsøvingslærerne og lederne i skolen rapporterte at de selv var fornøyde med læreplanens formuleringer, og hvordan denne signaliserte kroppsøving som et læringsfag. De utrykket dog bekymringer for fagets utøvelse i praksis. Flere faktorer ble rapportert å hemme kvaliteten på undervisningen, deriblant ufaglærte lærere og at det er satt av liten tid til utviklingsarbeid relatert til kroppsøvingsfaget i skolen. Kroppsøvingslærerne fortalte at denne tiden ofte gikk til arbeid med de mer tradisjonelle skolefagene, og at det etter to år med pandemi hadde vært få muligheter til å jobbe med utvikling av kroppsøvingsundervisningen på tvers av trinn på skolene. Det understrekes også at kroppsøvingslærere og ledere selv har ansvaret for å holde seg faglig oppdatert, og for å utvise positive holdninger til faget.

Konklusjon: En av de viktigste oppgavene for kroppsøvingslærerne er å etablere et mestringsorientert læringsklima i sin klasse, da slike klimaer kjennetegnes av en rekke positive faktorer som kan styrket synet på faget som et læringsfag. Læreren må ha en positiv relasjon til hver enkelt elev, komme med konkrete og fremoverrettede tilbakemeldinger, samt ha den faglige kompetanse til å gi slike tilbakemeldinger. Lederne i norsk skole må legge til rette for at kroppsøvingslærerne kan gjøre akkurat dette. Gjennom instruerende skoleledelse kan en leder ha en tett og faglig orientert dialog med sine kroppsøvingslærere, og dermed sørge for at alle på skolen drar i samme retning. Det må sørges for at adekvat utstyr og gymsaler er tilgjengelig. Det må også ansettes kompetente lærere til å lede undervisningen.

Purpose: To present how PE is practiced and thereafter research how the subject can go from being an activity subject to a learning subject in Norwegian schools

Theory: This study is based on theory from well known foreign researchers such as Crum (1993), Arnold (1991) and Klafki (2001), but also uses previous studies that have been done around the subject of physical education in Norway, for example Ommundsen. The theory in this study is used as a basis for discussions and conclusion, and to gain an increased knowledge of the physical education subject as a whole.

Method: Semi-structured qualitative interviews with four physical education teachers and two school leaders, with a phenomenological-hermeneutic approach. The interviews were recorded with the dictaphone app developed by the University of Oslo. They were then transcribed, before the results are presented in the dissertation.

Result: The PE teachers and leaders in the school reported that they themselves were satisfied with the curriculum's formulations, and how this signaled PE as a learning subject. However, they expressed concerns about the practice of the subject in practice. Several factors were reported to inhibit the quality of teaching, including unskilled teachers and that little time has been set aside for development work related to the physical education subject in schools. The PE teachers said that this time went to work with the more traditional school subjects, and that after years of pandemic there had been opportunities to work with the development of physical education teaching across steps at school. It also says that PE teachers and leaders themselves are responsible for staying up to date regarding new reseach, and for showing a positive attitude towards the subject.

Conclusion: One of the most important tasks for physical education teachers is to establish a motivational learning climate in their class, as such climates are characterized by a number of positive factors that can strengthen the subjects position as a learning subject. The teacher must have a positive relationship with each individual student, provide concrete and forward-looking feedback, and have the professional competence to give such feedback. The leaders in Norwegian schools must create an environment for the PE teachers to do exactly this. Through instructional leadership, a leader can have a professionally oriented dialogue with his PE teachers, and thus ensure that everyone at the school goes in the same direction. It must be ensured that adequate equipment and gyms are available. Competent teachers must also be hired to lead the teaching.