| dc.description.abstract | Gjennom kvalitativ tilnærming og metode, ble det gjennom forskningsintervjuet undersøkt hva fem kontaktlærere syntes var utfordrende ved å realisere prinsippet om tilpasset opplæring i skolen, som en alternativ forståelse til hvordan prinsippet blir presentert i teorien gjennom rettigheter og formuleringer i skolens styringsdokumenter. Med bakgrunn i en fenomenologisk forståelse, ble det i studien viktig å løfte frem lærernes stemme, da realiseringen av begrepet ikke nødvendigvis ville samsvare med den teoretiske presentasjonen av prinsippet.
Problemstillingen studien tok for seg var «Hvordan opplever kontaktlærere på barneskolen arbeidet med tilpasset opplæring som utfordrende, der man skal ivareta alle elevers rettigheter og behov». Det ble undersøkt hva lærerne opplevde som utfordrende sider ved å imøtekomme alle elevers rettigheter og behov gjennom tilpasset opplæring i praksis, og hvordan spenninger kunne oppstod mellom å ivareta enkeltelevens rettigheter og felleskapets behov. Gjennom tematisk analyse utpekte det seg som utfordrende for lærerne å imøtekomme alle elevers rettigheter og behov gjennom tilpasset opplæring, da elevene og deres behov var svært ulike, og stadig endrende. Gjennom økonomiske prioriteringer og ressursmangel, ble det valgt å tilpasse mer til de faglig svake elevene, og de evnerike elevene så ut til å bli glemt. Utfordringer med å balansere mellom ivaretakelse av enkeltelever og fellesskapets behov og rettigheter, kom frem gjennom spørsmål knyttet til organisering av undervisningen, inne og ute av klasserommet. Det var utfordrende å sørge for en inkluderende tilpasset opplæring for elever som utviste en undervisningsforstyrrende eller utagerende atferd, samtidig som læreren ivaretok resten av klassens behov for et godt læringsmiljø. | |
