| dc.description.abstract | I denne masteroppgaven presenteres en kvalitativ intervjustudie hvor formålet var å undersøke hvordan lærere som jobber på 3. og 4. trinn forstår begrepet intensiv opplæring, og hvordan de operasjonaliserer begrepet innen elevenes lese- og skriveferdigheter. Fire lærere fra fire forskjellige skoler har delt sine perspektiv og erfaringer rundt den intensive opplæringen.
Jeg undersøkte problemstillingen gjennom kvalitativ metode, og gjennomført semistrukturerte intervju med hver av de fire lærerne. Deretter har jeg presentert og analysert deres utsagn i oppgaven, hvor den sosiokulturelle læringsteorien har vært sentral.
Sentrale funn i oppgaven er en varierende forståelse blant lærerne av begrepet intensiv opplæring, at det er for en kort periode er fellesnevneren. Lærerne har ulik konkretisering av hva som ligger i intensiv opplæring, og hvem det er rettet mot. Det synes å være en skridende grenseovergang mellom begrepene intensiv opplæring og spesialundervisning, som stadig dukker opp. Resultatene viser at lærerne identifiserer elever som står i fare for å bli hengende etter i lesing og skriving ved hjelp av blant annet kartleggingsprøver og observasjon. Et overraskende funn er at det viser seg at tre av fire lærere ikke selv har intensiv opplæring med elevene i klassen, men melder dem på kurs.
Gjennom studien kommer det frem at samarbeidet med foresatte er verdsatt av lærerne, og at de er en viktig ressurs når det kommer til den intensive opplæringen. Lærernes største utfordring med den intensive opplæringen er tid og ressurser.
Resultatene diskuteres i lys av tidligere forskning og relevant teori som er fremstilt i oppgaven. | |
