Der bodde en underlig gråsprengt en: Rim-tekniske og metriske utfordringer i en engelsk gjendiktning av Henrik Ibsens Terje Vigen

Abstract

Ibsens engelske biograf Edmund Gosse kom i 1907 med følgende påstand om det store episke diktet:‘Terje Vigen’ will never be translated successfully into English, for it is written [...] in an adaptation of the Norwegian ballad-measure which it is impossible to reproduce with felicity in our language. (Gosse, 1907 s. 65) I dag er Ibsen kjent over hele verden for sine skuespill, basert i stor grad på gode engelske oversettelser. I utlandet har imidlertid langt færre noe forhold til diktet Terje Vigen. Kan det være slik at Gosse hadde rett og at vi fortsatt må leve med et oppsiktsvekkende stort hull i den oversatte verdenslitteraturen? I så fall bør det være mulig å forklare hvorfor det som trolig er Norges mest folkekjære dikt, ikke lar seg fremstille i engelsk språkdrakt på en vellykket måte. Jeg vil begynne med en kort presentasjon av Terje Vigen (Vedlegg 1) og en del generelle utfordringer forbundet med diktoversettelse som fag, for så å se på sentrale prosodiske forskjeller mellom språkene norsk og engelsk. Jeg går deretter inn i Ibsens tekst for å lete, i hans bruk av rim og metrikk, etter utfordringer som kan ha betydning for en vellykket gjendiktning til engelsk. I begge områdene vil jeg undersøke hvordan ulike oversettere har forsøkt å løse disse utfordringene med henblikk på fremstilling av en vellykket engelsk versjon av Terje Vigen. Gosses påstand er begrunnet kun utfra diktets form, så jeg vil ikke komme inn på historiske og andre språkmessige spørsmål med mindre de har konsekvenser for diktets rim og metrikk.