En kvalitativ studie av elever med flyktningbakgrunn sine opplevelser med den «inkluderende skole» på mellomtrinnet.

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven var å få et innblikk i hvordan elever med flyktningbakgrunn opplever den inkluderende skole. Problemstillingen i studien var «hvordan opplever elever med flyktningbakgrunn på mellomtrinnet den inkluderende skole?». Tilknyttet denne problemstillingen ble det utarbeidet to forskningsspørsmål; hvordan opplever elever med flyktningbakgrunn den inkluderende skole, og hvilke aspekter fremstår av betydning for deres inkludering.

I denne studien ble det brukt kvalitativt intervju som metode. Utvalget besto av fem elever med flyktningbakgrunn på mellomtrinnet. Intervjuene var semi-strukturerte og ble gjennomført ved hjelp av intervjuguide. Tematisk analyse ble brukt for å analysere datamaterialet.

I mine funn fremkom det at alle informantene hadde fluktet fra sitt hjemland grunnet krig. Informantene hadde opplevd eller sett en rekke ulike situasjoner eller hendelser som var vanskelig. Tre av informantene forklarte at deres erfaringer med krig og flukt har eller hadde ført til skolerelaterte utfordringer. En av fem informanter hadde snakket med læreren sin om disse opplevelsene, en annen hadde snakket med morsmålslæreren sin, og de tre andre presiserte at de kun hadde fortalt læreren om den generelle bakgrunnen sin. Fire av fem informanter opplevde det som vesentlig at lærerne i klassen visste om både opplevelser og bakgrunn. Et annet funn understreket betydningen av vennskap i skolen for informantene, og hvordan fysisk aktivitet var en arena for sosial tilhørighet i skolen. Innenfor et faglig perspektiv ble språklige utfordringer og familie som støtte fremhevet. Informantene sine utsagn viste også hvordan morsmålslæreren var viktig for deres faglige støtte, samtidig fremhevet en av informantene hvordan morsmålslæreren gjennom sin flerkulturalitet og språklige kompetanse var en person hen kunne prate om sine opplevelser.

Informantene opplevde at de var del av et fellesskap, og hadde sosiale relasjoner med medelever i klassen som fremmet helse, trivsel og læring. Samtidig fremmet studien en rekke aspekter som kunne være av betydning for deres inkludering. Funnene fremhevet mulige traumer og posttraumatisk stress, tospråklig opplæring og morsmålslæreren som vesentlig aspekter for inkludering av elever med flyktningbakgrunn.

The purpose of this master's thesis was to gain an insight into how students with a refugee background experience the inclusive school. The research question in this thesis was "how do students with a refugee background at the intermediate level experience the inclusive school?". Related to this issue, two research questions were prepared; how students with a refugee background experience the inclusive school, and which aspects appear to be important for their inclusion.

In this study, qualitative interview was used as a method. The sample consisted of five students with a refugee background at the intermediate level. The interviews were semi-structured and were conducted using an interview guide. Thematic analysis was used to analyze the data material.

In my findings, it emerged that all the informants had fled their homeland due to war. The informants had experienced or seen a number of different situations or events that were difficult. Three of the informants explained that their experiences with war and flight have or had led to school-related challenges. One in five informants had talked to their teacher about these experiences, another had talked to their mother tongue teacher, and the other three emphasized that they had only told the teacher about their general background. Four out of five informants experienced it as important that the teachers in the class knew about both experiences and background. Another finding emphasized the importance of friendship in school for the informants, and how physical activity was an arena for social belonging in school. Within a professional perspective, linguistic challenges and family support were highlighted. The informants' statements also showed how the mother tongue teacher was important for their professional support, at the same time one of the informants emphasized how the mother tongue teacher through his multiculturalism and linguistic competence was a person who could talk about his experiences.

The informants felt that they were part of a community, and had social relationships with fellow students in the class that promoted health, well-being and learning. At the same time, the study promoted a number of aspects that could be important for their inclusion. The findings highlighted possible trauma and post-traumatic stress, bilingual education and the mother tongue teacher as essential aspects for the inclusion of students with a refugee background.