«Jeg har ikke lyst til å dø, men jeg lurer mange ganger på hvorfor jeg ble født, mamma ...». En kvalitativ studie om hvordan statsforvalteren forstår skolemiljøsaker der elever opplever seg krenket av medelever

Abstract

Et nytt kapittel 9A i opplæringsloven trådte i kraft 1. august 2017, med hensikt å sikre alle elever retten til et trygt og godt skolemiljø. Sentrale endringer var styrket rettigheter til elever som opplever mobbing, og deres foreldre, effektivisering av aktivitetsplikten, og en håndhevingsordning der elever og foresatte kan melde saken til statsforvalter dersom en opplever at skolen ikke setter inn tiltak som med rimelighet er å forvente.

I denne studien har det blitt undersøkt hvordan statsforvalteren har forstått skolemiljøsaker der elever opplever seg krenket av medelever, gjennom forskningsspørsmålet: Forstår statsforvalteren skolen sin håndtering av skolemiljøsaker der elever opplever seg krenket av medelever i et individ- eller systemperspektiv?

Formålet med studien har vært å bidra til økt forståelse for statsforvalteren sitt arbeid med skolemiljøsaker. Mobbing har blitt redegjort for i lys av et individ- og systemperspektiv. For å belyse problemstillingen har jeg benyttet dokumentanalyse med en kvalitativ tilnærming. Utvalget har vært fire dokumenter der statsforvalteren har vurdert at skolen ikke har oppfylt aktivitetsplikten.

Studiens hovedfunn var at statsforvalteren ikke har vært tilfreds med kartleggingen i sakene, statsforvalteren og skolen har ulike forståelser av årsakene til at mobbing oppstår og at statsforvalteren har pålagt skolen en kombinasjon av individ- og systemtiltak.

Hovedfunnene har vist at statsforvalteren har lagt svært stor vekt på klagerens subjektive mening om «fakta», og at individforklaringer fra skolen har blitt avvist til fordel for systemforklaringer. I tillegg var det flere tilfeller der det ikke forelå konsistens mellom årsaksforståelse og tiltak statsforvalter pålegger skolen.

A new chapter 9A in the Norwegian Education Act, came into force in 2017. The purpose was to ensure all students the right to a safe and good school environment. One of the central changes was an enforcement scheme, where students and parents can report the case to the county governor if they experience that the school do not take reasonably actions. The purpose of the study has contributed to a better understanding of the county governor ́s work with school environment-cases. Bullying is explained in the light of an individual and system perspective.

The main issue of this theses is: Does the county governor comprehend the school’s protocols of school environment-cases where students experiences to be violated by fellow students in an individual or in a system perspective?

I have used document analysis with a qualitative approach. The sample has been four documents in which the county governor has assessed that the school has not fulfilled the activity obligation.

The main findings were that the county-governor has not been satisfied with the mapping of the cases, the county governor and the school have different understandings of the reasons why bullying occurs, and that the county governor has imposed a combination of individual and system actions.

The findings have shown that individual explanations given by the schools have been rejected in favor of system explanations. In addition, in several cases, there were poor consistency between how the county governor understood the causes of the bullying and the actions required.