| dc.description.abstract | Formålet med dette mastergradsprosjektet var å undersøke i hvilken grad og hvordan lærere jobber med å vurdere og veilede høytlesingen til førsteklassinger som strever med lesing. Det var ønskelig å få innsikt i hvor ofte lærere bruker observasjon av høytlesing som vurderingsform, hva de ser etter i elevenes høytlesing og hvilke element fra elevenes høytlesing de trekker frem som særlig viktig å arbeide videre med for å styrke elevenes leseferdighet. Denne studien utforsker i tillegg hva lærere gjør for å styrke elevenes mestringstro og interesse for lesing. Oppgaven ble skrevet som en del av forskningsprosjektet Les for meg ved Lesesentret i Stavanger der målet er å utvikle en digital plattform som lærere kan bruke for å observere høytlesingen til de 20-40% svakeste leserne på 1.trinn. Intensjonen til Les for meg-plattformen er å bygge videre på de praksisene som allerede finnes i klasserommet når det kommer til vurdering og veiledning av elevenes høytlesing.
Denne studien tar utgangspunkt i en såkalt Mixed Methods Research (MMR). Et semistrukturert spørreskjema ble sendt ut til barneskoler (N=41) i fire ulike kommuner. Spørreskjemaet ble også publisert på Lesesenteret sin Facebook-side. 117 lærere besvarte spørreundersøkelsen. I tillegg ble det gjennomført fire strukturerte intervju. Alle lærerne som deltok i studien, hadde i løpet av de fem siste årene jobbet på første trinn med begynneropplæringen i lesing og skriving. Studien er forankret i teori og forskning om utvikling av leseferdighet, motivasjon for lesing og vurdering av leseferdighet. Lesing forstås i tråd med et nyere perspektiv på lesing - det hermeneutiske perspektivet.
Resultatene fra studien viser at ca. 90% av lærerne bruker observasjon av høytlesing som vurderingsform ukentlig eller daglig. Videre viser resultatene at særlig mange lærere ser etter sikker bokstavkunnskap, ordavkodingsstrategier og om elevene kan gjenfortelle/svare på spørsmål/samtale om tekst. Ut fra resultatene i denne studien kan det imidlertid se ut til at forståelse/mening som drivkraft i lesingen og leseflyt er elementer som er mindre i fokus når lærere observerer elevenes høytlesing. Funnene viser videre at tiltaket som går igjen når det gjelder å styrke elevenes mestringstro og interesse for lesing, er å tilpasse tekster og oppgaver til elevenes nivå. Det kan samtidig, ut fra resultatene i denne studien, se ut til at aspekter av motivasjon for lesing har potensiale til å spille en større rolle i leseopplæringen til de minste elevene. | |
