Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHansen, Joakim Evensen
dc.contributor.advisorSolheim, Oddny Judith
dc.contributor.authorSæverås, Vibecke Kvale
dc.date.accessioned2022-09-28T15:51:11Z
dc.date.available2022-09-28T15:51:11Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.uis:inspera:111017106:68714473
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3022351
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractDenne studien undersøkte om foreldrerapportering av eget barns språkferdigheter i førskolealder kan bidra til å identifisere elever som står i fare for å henge etter i leseutviklingen. Deltakerne var 655 førsteklassinger randomisert som kontrollgruppe i den longitudinelle studien «På Sporet» og deres foreldre. Studien bygger på data fra spørreskjema til foreldrene, samt elevkartlegginger. Da barna begynte på skolen besvarte de foresatte et spørreskjema relatert til blant annet barnets språkferdigheter i førskolealder. Elevenes førlesingsferdigheter ble kartlagt ved skolestart og leseferdigheter ble kartlagt i april på første trinn. Fra spørreskjemaet til foreldrene ble det valgt ut tre spørsmål som ble vurdert å være relatert til språklige ferdigheter; språkforståelse, evne til å holde oppmerksomhet i lek og problemer med å oppfatte beskjeder. Deskriptiv statistikk viste at 7 % hadde vært bekymret for barnets språkforståelse, 4,8% hadde bekymret seg for barnets evne til å holde oppmerksomhet under lek og 6 % hadde bekymret seg for barnets evne til å oppfatte beskjeder. En korrelasjonsanalyse viste statistisk sammenheng mellom foresattes bekymring for barnet språkforståelse og evne til å holde oppmerksomhet i lek og risiko for avkodings- og leseforståelsesvansker. Analysene viste en ikke-signifikant sammenheng mellom bekymring for barnets evne til å oppfatte beskjeder og risiko for avkodings- og leseforståelsesvansker. På bakgrunn av korrelasjonsanalysen valgte jeg å ta med spørsmålene om språkforståelse og oppmerksomhet under lek i de videre analysene. Risiko for avkodings- og leseforståelsesvansker ble operasjonalisert som de elevene som faller under bekymringsgrensene på de nasjonale kartleggingsprøvene i lesing i april på 1. trinn. Stegvise regresjonsanalyser ble gjennomført for å undersøke verdien av foreldrerapportering relatert til identifikasjon av risiko for avkodings- og leseforståelsesvansker. Jeg finner ikke at foresattes vurderinger bidrar unikt til å avdekke elever i risiko for å falle under bekymringsgrensene i lesing på slutten av 1. trinn. Det kan likevel ikke konkluderes med at foreldrevurderinger er uten betydning. Andre har funnet at foreldrerapportering har verdi for å avdekke risiko. Dette studiet viser at vurdering av språkferdigheter basert på noen enkle ja/nei-spørsmål ikke er nok til å identifisere elever i risiko for avkodings- eller leseforståelsesvansker på slutten av 1. trinn.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisheruis
dc.titleBruk av foreldrerapportering til identifisering av elever i risiko for lesevansker
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (HF-IGIS) [995]
    Master- og bacheloroppgaver i Spesialpedagogikk / Migrasjoner og interkulturelle relasjoner / Matematikkdidaktikk

Vis enkel innførsel