| dc.description.abstract | Å kartlegge minoritetsspråklige elever for å avdekke mulige avkodingsvansker bringer med seg en problematikk som kan være spesielt utfordrende sammenlignet med kartlegging av enspråklige barn. Behovet for kunnskap på dette feltet kan også sies å øke i takt med globalisering og migrasjon. Når det kommer til å kartlegge minoritetsspråklige elevers språkferdigheter på andrespråket finnes det ulike synspunkter på hvordan det er formålstjenlig å gå frem. I denne oppgaven undersøkes disse synspunktene, i tillegg til at det foretas en egen kvantitativ studie hvor det dannes grunnlag for å diskutere i hvilken grad fonologiske ferdigheter er språkuavhengige. I studien sammenlignes fonologiske ferdigheter og vokabular mellom enspråklige og minoritetsspråklige elever, i tillegg til å undersøke om antall år som de minoritetsspråklige elevene har gått i norsk barnehage og deres sosioøkonomiske status (SES) kan forklare varians i fonologisk korttidsminne og vokabular.
I denne studien blir det funnet signifikant forskjell i både fonologiske ferdigheter og vokabular mellom enspråklige og minoritetsspråklige elever ved inngangen til 1. trinn. Analysene antyder også at antall år i norsk barnehage og sosioøkonomisk status (SES) ikke kan forklare variasjon i fonologisk korttidsminne hos de minoritetsspråklige elevene, men at de kan forklare varians i vokabular. I lys av tidligere forskning og teori argumenteres det for at disse funnene kan antyde at fonologiske ferdigheter er språkuavhengige, noe som kan få implikasjoner for praksis.
Datagrunnlaget for den kvantitative studien i denne oppgaven er datamaterialet fra pre-testene til kontrollskolene i forskningsprosjektet På Sporet. På Sporet er en storskala intervensjonsstudie som undersøkte effekten av tidlig innsats for elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker (Solheim, Frijters, Lundetræ, & Uppstad, 2018). | |
