Stavangerdialekten i tv-serien Lykkeland. En sosiolingvistisk undersøkelse av stavangerdialekten i Lykkeland, med utgangspunkt i talemålet i Stavanger på 1960- og 1970-tallet samt 2010-tallet.

Abstract

Denne masteroppgaven er en sosiolingvistisk undersøkelse av stavangerdialekten i NRKs tv-serie Lykkeland. Formålet med undersøkelsen har vært å finne ut om talemålet i tv-serien representerer talemålet i Stavanger slik det var på 1960- og 1970-tallet. Talemålet i Stavanger på denne tiden var nemlig «særegent» med de to varietetene: «folkemålet» og «det høyere talemålet». I tillegg til dette har jeg knyttet de funnene som er gjort opp til stavangerdialekten på 2010-tallet. Denne avhandlingen tar utgangspunkt i tidligere forskning av stavangerdialekten, og denne forskningen står særlig sentralt: Mandius Berntsen og Amund B. Larsens Stavanger Bymål fra 1925, artikkelen til Helge Omdal «Noen karakteristiske trekk ved det høgere talemålet i Stavanger – jamført med folkemålet» fra 1967, Kristine Aasens masteravhandling «Stavangerdialekten 30 år etter» fra 2011 og June Johannessens masteravhandling «Talemålsendringer i Stavanger i dag» fra 2020.

Undersøkelsen er kvantitativ og tar for seg fem karakterer i tv-serien, der deres sosioøkonomiske status og forventede talemål er bakgrunn for utplukkelsen. I tillegg til dette blir også skuespillernes talemål i rollene deres sett nærmere på i lys av stavangerdialekten på 2010-tallet. En kan likevel ha i bakhodet at manus opptrer som en implisitt variabel, som kan ha påvirket talemålet til skuespillerne.

Resultatene i denne undersøkelsen viser at serieskaperne ikke har hatt noen som helst kontroll over talemålet i tv-serien. Talemålet skuespillerne har i rollene sine representerer nemlig stavangerdialekten på 2010-tallet snarere enn 1960- og 1970-tallet. I tillegg til dette kan man se språkendringstendenser i talemålet i Stavanger i dag, der blant annet svarabhaktivokalen er på retur blant de yngre skuespillerne.

This masters thesis is a sociolinguistic investigation of the variety of Stavanger in the tv-show State of Happiness by NRK. The purpose of this project has been to find out whether the variety in the tv-show represents the varieties of Stavanger in the 1960s and 1970s. The dialects of Stavanger was indeed "distinctive" with two varieties: "folkemålet" or the variety to "the lower class", and "det høyere talemålet" or the variety of "the upper class". In addition to this, I have linked the findings to the variety of Stavanger in the 2010s. This thesis is based on previous research, were these are central: Mandius Berntsen and Amund B. Larsen's Stavanger Bymål from 1925, Helge Omdal's article «Noen karakteristiske trekk ved det høgere talemålet i Stavanger – jamført med folkemålet» from 1967, Kristine Aasen's master's thesis "The Stavanger dialect 30 years later" from 2011 and June Johannessen's master's thesis "Speech changes in Stavanger today" from 2020.

The project is quantitative and deals with five characters from the tv-show, where their socio-economic status and expected speech are the background for the selection. In addition to this, the actors' speech in their roles is also looked at more closely in the light of the Stavanger dialect in the 2010s. One can still bear in mind that the script acts as an implicit variable, which may have influenced the different actors variety.

The results of this survey show that the series creators have had no control whatsoever over the actors variety. The variety the actors have in their roles represents the variety of Stavanger in the 2010s rather than the 1960s and 1970s. In addition to this, one can see language change tendencies in the variety of Stavanger today, where, among other things, the svarabhactive vowel is returning among the younger actors.