Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorDrangeid, Magne
dc.contributor.authorBrekklund, Kjersti Gjerde
dc.date.accessioned2023-04-21T15:51:10Z
dc.date.available2023-04-21T15:51:10Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.uis:inspera:137192122:11952307
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3064309
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractOppgaven ser på hvordan Læreplanverket Kompetanseløftet 2020, LK20, bygger mening og instruks for kritisk tenkning i norsk grunnopplæring, sett fra et norskfaglig perspektiv med Vg3 studieforberedende utdanningsprogram i fokus. Kritisk tenkning er satt på dagsorden. Det er trekk ved samfunnsutviklingen som har aktualisert behovet for at folk kan orientere seg i informasjonsstrømmen og ta kunnskapsbaserte selvstendige vurderinger basert på solid kildebruk og et etisk verdifundament. I LK20s nye læreplandel, Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, som er demokratisk fastsatt som del av læreplanverket med hjemmel i opplæringsloven (2017). Her plasseres kritisk tenkning som del av opplæringens verdigrunnlag og som innebygget i kompetansebegrepet. Planen slår fast at «Den overordnede delen skal beskrive grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i hele grunnopplæringen» (Overordnet del, Om overordnet del), her gis med andre ord klare føringer om at her legges didaktiske rammer for alle fag. Planverket er imidlertid delt opp i flere over- og underdeler, som gir skole/lærere mange ulike oppdrag uttrykket gjennom mange fine ord som brukes på forskjellige måter. Samlet sett kan kan det være ulike tekstelementer som gjør det vanskelig å i norskfaglig sammenheng se hva og hvor planen egentlig vil med kritisk tenkning, og hvilket oppdrag skole/faglærer (i norsk) egentlig gis. Kompetansemål i de trinnspesifikke fagplanene, som alltid struktureres som en punktliste, blir gjerne nav for undervisningen, noe som vil gi et reduksjonistisk utgangspunkt i forhold til skolens samfunnsmandat gitt i Overordnet del. Konsekvens kan være at den nye læreplanens intensjon ikke realiseres, og den enkelte elev får ikke mulighet til å utvikle kompetanse i henhold til fagfornyingens definisjon av begrepet, og samfunnsnivå vil vi ikke få læreprosesser i skolen vedtatt gjennom demokratiske prosesser. Ved å undersøke hvordan én framskutt verdi i LK20, kritisk tenkning, sett fra et konkret og trinnspesifikt agperspektiv, norsk vg3 sf, ønsker jeg å identifisere hvordan læreplanen bygger mening til begrepet kritisk tenkning, og hvilke didaktiske konsekvenser dette gir norsklæreren sett ut fra norsk vg3. sf, perspektiv.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisheruis
dc.titleKritisk kompetanse i LK20
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (HF-IGIS) [1017]
    Master- og bacheloroppgaver i Spesialpedagogikk / Migrasjoner og interkulturelle relasjoner / Matematikkdidaktikk

Vis enkel innførsel